Fordelene er enorme – ifølge Norges Bank kan det norske samfunnet spare milliarder. Men ti år etter at efaktura ble lansert i Norge er det fremdeles gammeldagse papirfakturaer som dominerer totalt. Etter ti års drift kjøres ikke mer enn 13 prosent av fakturaene til privatpersoner som efaktura, og for bedrifter er tallet trolig enda lavere.
- Vi har et moderne og velfungerende betalingssystem, men det er rom for forbedringer, sa sentralbanksjef Øystein Olsen, under presentasjonen av Norges Banks årsrapport for betalingssystem.
Svært langt etter skjema
Efaktura sparer ikke bare porto. Det gir også langt enklere fakturabehandling, mindre feil og gir derfor store besparelser knyttet til manuell behandling. For kundene er det også mange fordeler – efaktura gir ofte lavere betalingsgebyrer og er raskere å betale.
Likevel er man særdeles langt unna å nå målsetningene banknæringen hadde da efaktura ble lansert.
”I løpet av to til fire år forventer bankene og BBS at over halvparten av regninger fra bedrift til privatkunde vil bli presentert og betalt med eFaktura”, skrev Digi.no – i november 2000.
På 3-5 ganger lenger tid har man altså klart en fjerdedel av målsetningen. Litt spøkefullt kan man kanskje snakke om en måloppnåelse på rundt 13 prosent?
- Det har tydeligvis tatt lenger tid enn man har ventet, sier Knut Sandal, direktør for avdeling for betalingssystemer i Norges Bank, om de 11 år gamle målene.
Statsmilliard
Hvert år skrives det ut rundt 500 millioner fakturaer i Norge. Av dette går omtrent 55 prosent til privatpersoner og 45 prosent til bedriftskunder.
Nøyaktig hvor mye efaktura kan gi av besparelser vet man ikke, men man har forsøkt å måle besparelsene ved å gjøre alle Statens og helesforetakenes fakturaer digitale. Dette alene skal gi 1,1 milliarder kroner over ti år. I tillegg kommer kommunene, som behandler mye flere fakturaer, og det private.
- Vi snakker samlet sett om minst flere hundre millioner kroner i året, sier Sandal.
Staten har nå tatt konsekensen av disse beregningene, og tar sikte på å kreve at alle som leverer varer til staten må levere efaktura innen sommeren 2012. Året etter skal kommunene følge etter.
Dette håper man skal ha en katalyserende effekt på markedet, slik at også andre kunder får bedre tilgang på efaktura.
Kopierer fra papir
Markedet er vel å merke i vekst uansett. I 2010 ble det sendt 29 millioner efakturaer, opp fra 24 millioner året før. Dette inkluderer også avtalegiro-betalinger der det ikke sendes papirregning.
Ser man derimot på antall regninger som betales via nettbank er dette mye høyere. Dette er nå oppe i 220 millioner betalinger i året for privatpersoner, men der er det altså snakk om å hente tall og annen informasjon fra en papirfaktura og fylle det inn manuelt. Dette gir ikke de samme arbeidsbesparelsene som efaktura og man må gjerne betale ekstra fakturagebyr.
Ved siden av efaktura har avtalegiro økt jevnt og trutt, og har passert 60 millioner betalinger årlig i privatmarkedet, mens brevgiro og telegiro er i ferd med å avgå med døden. Betaling av giro i bank er nede i 3,9 millioner årlig, ned fra 32,4 millioner i år 2000.
Les også:
<b>- Tror fremdeles rentehoppet fremskyndes</b>
<b>Slipper deg inn på nett - men svaret kommer i posten</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.