Lederen av Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon er optimist, de høye ledighetstallene til tross.

– Det oppstår hele tiden nye behov, og det vil komme helt nye næringer, uten at vi vet altfor mye om dette i dag. Det er vanskelig å spå, sier han til NTB.

Arbeidsledigheten har økt de siste 20 månedene, fra 2,9 til 3,1 prosent, og økningen er stor innen ingeniør- og IKT-fag, blant meglere og konsulenter og innen industri.

Hovedårsaken er nedgangen i oljebransjen, og omtrent halvparten av økningen for de tre gruppene har kommet i Rogaland og Hordaland. I Rogaland har ledigheten steget fra fra 2,2 til 4,6 prosent i perioden august 2014 til april 2016.

Omstilling

Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterte torsdag kvartalstall for ledige stillinger. I næringen bergverksdrift og utvinning, som er dominert av olje- og gassvirksomhet, er antall ledige stillinger halvert fra første kvartal 2015 til første kvartal i år. Nedgangen har pågått en god stund: I første kvartal 2013 var det 1.900 ledige stillinger, nå er det 300.

Samtidig er det nesten 12.000 ledige i industri og 7.800 ledige ingeniører og IKT-folk. Mange arbeidet i oljebransjen før. Nav melder om en klar økning av langtidsledige i de nevnte bransjene.

– Det ser mørkt ut, men det er etterspørsel etter både ingeniører og IKT-folk andre steder, og behovet vil øke i Norge. Sysselsetting handler mye om kursing og omstilling. Hele 80 prosent av våre ledige medlemmer sier at de ønsker og – med små grep – kan gå inn i andre typer jobber, sier Markussen, som har en klar utfordring til Nav:

– Kompetanse er en ferskvare, så jo lenger ledig, dess verre blir det. Vi må få kurset og etterutdannet de ledige. Det må Nav bidra til.

Store muligheter

Markussen peker på et stort behov for ettervekst av ingeniører for å sikre infrastrukturen i kommunene: Vei, vann og avløp.

– Snittalderen på ingeniører i kommunene er nå over 50 år, de har et stort behov for påfyll, sier Markussen.

Han ser også at utviklingen vil åpne opp for mange nye muligheter. Offshorekompetanse kan brukes til havbruk, ingeniører og teknologer kan jobbe med fornybar energi, og ikke minst vil velferdsteknologi og et digitalisert samfunn kreve teknologer.

– Vi er veldig spente på de nye næringene. Spørsmålet om akkurat hvor den store veksten vil komme, har vi stilt oss mange ganger, sier NITO-lederen.

Omstilling må ikke stoppe

Det internasjonale pengefondet (IMF) sier i sin årlige vurdering torsdag at Norge må legge til rette for en mindre oljeavhengig økonomi, der omstilling er det viktigste vi kan ta fatt på. Den største bekymringen ville være at en slik omstilling stanser.

NITO-lederen understreker at nedgangen i oljejobber for ingeniører og IKT-folk ikke fører til at færre søker seg til faget:

– Det trengs mange teknologer i framtiden, mange smarte hoder og gode ideer, sier Markussen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Les også: Regjeringen vil gjøre det enklere å omskolere ingeniører


Oppbemanner i krisetid dnPlus (DN+)

Hvor lett vil det være å få jobb? dnPlus  (DN+)

Følg markedet på DN Investor