Vinneren av årets fredspris er Malala Yousafzai (17) og Kailash Satyarthi (60) for kampen for barns rettigheter.
- Nobelkomiteen legger i sin begrunnelse vekt på vinnernes personlige mot. Vi trenger slike ambassadører. Derfor mener jeg dette er en god pris, sier Kristian Berg Harpviken, direktør ved Fredsforskningsinstituttet PRIO.
Indiske Satyarthi har kjempet for barns rettigheter siden 1990-tallet gjennom organisasjonen Bachpan Bachao Andolan. Han skal ha reddet rundt 80.000 barn fra slavearbeid, barnearbeid og annen understykkelse. Han har blant annet utmerket seg i kampen mot barnearbeid i teppeindustrien og konfeksjonsindustrien. Han har tidligere mottatt en rekke priser for sitt arbeid.
Bloggeren og skoleeleven Malala fra nabolandet Pakistan ble verdenskjent da hun i oktober 2012 ble skutt av Taliban, som ikke kunne godta hennes kamp for jenters rett til utdannelse. Hun ble fraktet til sykehus i England, der leger i Birmingham klarte å redde livet hennes. Hun har senere fortsatt kampen for barns rettigheter, og særlig for jentenes rett til skolegang.
- Begge disse vinnerne er meget kontroversielle i sine hjemland, sier Asle Toje, statsviter og forsker ved Det Norske Nobelinstitutt.
Satyarthi har lagt seg ut med mektige industriherrer i India, blant annet ved å bryte seg inn i fabrikker og sette fri barn.
- Det er interessant at Nobelkomiteen gir prisen til en mann som har gått til utstrakt bruk av sivil ulydighet, sier Harpviken.
Han påpeker at varsleren Edward Snowden var den kandidaten som har gått til mest ekstrem bruk av sivil ulydighet, men at Satyarthi også har gått meget langt i India. Selv om han i de senere år også har innledet en dialog med fabrikkeiere og næringslivet.
Et poeng med vinnerne er at de kommer fra nettopp Pakistan og India, to land med store problemer knyttet til barnearbeid og undertrykkelse av kvinner og jenter. Malala er muslim, mens Satyarthi er hindu. Det politiske forholdet mellom de to nabolandene er også meget spent, med stadige militære trefninger langs grensen i nord.
- Men prisen er ikke hovedsakilig for å bedre dialogen mellom India og Pakistan, eller mellom muslimer og hinduer. Da hadde man valgt andre kandidater. Men det er en fin bonus, sier Harpviken.
Han tror ikke prisen blir udelt positivt mottatt i Pakistan, og sier det verserer en rekke konspirasjonsteorier i landet. Blant annet at Malala skal være en vestlig agent.
- Det er knapt noe sted i verden USA-hatet er så sterkt som i Pakistan, sier Harpviken.
Toje påpeker at retten til å lære, særlig for kvinner, er kontroversiell i Pakistan. 60 prosent av menn i Pakistan kan lese og skrive, mens bare 30 prosent av pakistanske kvinner kan lese og skrive.
Årets pris er lite kontroversiell sammenlignet med enkelte tidligere år. Men enkelte har påpekt Malalas alder, og at dette er en tung bør på hennes unge skuldre. Ved å dele prisen med Satyarthi tas noe av vekten av Malala, selv om det hersker liten tvil om at hun vil få mesteparten av oppmerksomheten.
- Det er morsomt å se at globaliseringen av fredsprisen fortsetter, og at nok en kvinne får prisen, sier Toje.
Han sier prisen følger en linje fra tidligere tildelinger, med en tro på at kampen for menneskerettigheter er en vei til fred.
- Årets pris er åpenbart populær i store deler av verden, sier Harpviken.
Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland sier det ikke var spesielt vanskelig å komme frem til disse to vinnerne.
I fjor var det Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) som fikk prisen.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.