Bare 26 prosent av nordmenn setter regelmessig opp budsjett, viser en ny undersøkelse som Respons Analyse har utført for DNB.

Til sammenligning budsjetterer 63 prosent av danskene, 42 prosent av svenskene og 64 prosent av franskmennene jevnlig.

Best på budsjettering i Europa, er grekerne og polakkene. I begge landene setter nesten 80 prosent regelmessig opp oversikt over inntekter og utgifter. Gjennomsnittet i Europa er på 61 prosent.

Inkassogjeld til himmels

– Nordmenn har aldri hatt bedre råd, men det kan se ut som jo bedre vi har det, jo latere blir vi når det gjelder å forholde oss til egen økonomi, sier leder for DNBs personmarked, Trond Bentestuen, i en kommentar til tallene.

Han mener jumboplassen for Norge er bekymringsfull og peker på flere alvorlige fakta om nordmenns privatøkonomi:

Tall fra inkassoselskapene viser at nordmenn i fjor hadde 70 milliarder kroner i inkassogjeld, og hvert eneste år øker antall inkassosaker.

Unge nordmenn i alderen 18 til 26 år har forfalt inkassogjeld på over 1 milliard kroner.

– Mange forstår ikke konsekvensene dersom de havner i et økonomisk uføre. De som har betalingsanmerkninger, kan få problemer både med å leie og få lån til bolig, de kan bli valgt bort av potensielle arbeidsgivere, og selv det å åpne et mobilabonnement kan bli vanskelig, påpeker Bentestuen.

Han sier undersøkelsen er en av årsakene til at DNB i samarbeid med Røde Kors til høsten lanserer et eget undervisningsopplegg i privatøkonomi for 5.-klassinger, som de vil tilby landets skoler.

Dårligere før

Elling Borgeraas, forskningsleder for forbrukerøkonomi og forbrukerpolitikk ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), er bekymret over tallene.

– I Norge har vi en svært høy lånefaktorer og nordmenn bruker kredittkort mye. Forutsetningen for å kunne gjøre dette, er at du har oversikt. Da er det skummelt at nordmenn utmerker seg ved å være dårligst i Europa til å budsjettere, sier han.

SIFO har siden 1980-tallet årlig undersøkt nordmenns økonomiske atferd. Tallene viser at nordmenns aversjon mot å sette opp budsjett ikke bare kan skyldes velstandsutviklingen.

– Faktisk var det enda færre som oppga at de regelmessig satte opp budsjett på 1980- og 1990-tallet, med et snitt på mellom 18 og 20 prosent, forteller Borgeraas.

En undersøkelse fra 1994 viste at en av årsakene til at særlig parhusholdninger i liten grad budsjetterte, var frykten for å få latente konflikter knyttet til bruk og disponering av inntekt opp i dagen.

Digitale nordmenn

Professor i økonomisk psykologi ved Handelshøyskolen ved Universitet i Agder, Ellen Katrine Nyhus, peker på at det ikke nødvendigvis er så alvorlig at Norge kommer dårligst ut i undersøkelsen.

– En del lar nok være å budsjettere fordi de føler at de ikke har behov for det. De har faste trekk i banken og de vet sånn cirka hva de bruker på de ulike postene. Moderne internettbanker har også gitt oss en del nyttige verktøy, som faste månedlige trekk, som også er en måte å budsjettere på. Vi er veldig digitale i Norge, så det er viktig å ha i bakhodet når vi sammenligner oss med andre land, påpeker hun.

 

Les også: Nordmenn vil heller til Norden på ferie enn til Spania

Ti boliger til over ti millioner

Folkeavstemningen i gang i Hellas

 

Se også:

Slik lokker de unge til å spare:

Slik lokker de unge til å spare
- Skal du kjøpe bolig i Oslo, bør du starte sparingen nå, er rådet Nordea gir til 18-åringer.
01:47 Min
Publisert:
 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.