Regjeringen har fredag fastsatt ny forskrift for pengepolitikken. De viktigste endringene er:

  • Inflasjonsmålet er satt til 2 prosent, mot tidligere 2,5 prosent.
  • Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Det er ganske nøyaktig 17 år siden målet på 2,5 prosent ble satt – og det har stått fast frem til nå. Den nye forskriften bygger på «lærdommene som har vært trukket siden 2001», sier finansminister Siv Jensen (Frp).

– ­­Nå er perioden med innfasing av oljeinntekter i hovedsak bak oss. Da er det ikke lenger tungtveiende argumenter for å sikte mot en høyere inflasjon enn andre land. Når inflasjonsmålet nå justeres til to prosent, har vi samme inflasjonsmål som de fleste land vi kan sammenligne oss med, sier Jensen.

Kronen styrket seg

Kronen styrker seg markant på fredagens beskjed. Før meldingen ble sendt ut, kostet én euro 9,68 kroner. I skrivende stund er kursen 9,56.

– Markedsreaksjonen gjenspeiler forventninger om raskere renteoppgang enn ellers, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets.

Kjerneinflasjonen, som er konsumprisindeksen korrigert for avgiftsendringer og energivarer, var opp 1,1 prosent på årsbasis i januar.

Styringsrenten er i dag på 0,5 prosent. Der vil den bli liggende i alle fall frem til neste høst, ifølge sentralbankens renteprognose fra desember. Renteoppgangen er varslet til tross for at det ifølge sentralbankens siste analyse ikke er utsikter til at prisveksten vil komme opp på 2,5 prosent de nærmeste tre årene.

– Nå tenker nok mange at vi er nærmere målet, og at renten derfor kan settes opp raskere, sier Bruce.

Avviser «vesentlige endringer»

Sentralbanken har uttalt seg om det nye mandatet i et brev til Finansdepartementet 28. februar, skriver Norges Bank i en egen melding. Ifølge sentralbanksjef Øystein Olsen vil den nye forskriften mest sannsynlig ikke bety store forandringer.

– Den nye forskriften klargjør mandatet for pengepolitikken og underbygger den fleksible praktiseringen av inflasjonsstyringen. Slik Norges Bank vurderer det, vil den nye forskriften ikke føre til vesentlige endringer i utøvelsen av pengepolitikken, sier Olsen.

Tror på nedtoning

15. mars skal Norges Bank legge frem en ny renteprognose. Da vil oppmerksomheten være rettet på det nye inflasjonsmålet, og hva det betyr for renteutviklingen fremover, understreker sjefanalytiker Bruce. Selv venter han ikke store utslag.

– Norges Bank har allerede vært veldig fleksibel, så jeg tror ikke på noen dramatisk endring. Jeg tror sentralbanken på neste rentemøte heller vil prøve å nedtone betydningen, sier Bruce.

Olsen sa under sin tradisjonsrike årstale i februar at situasjonen med god vekst i norsk økonomi tillater sentralbanken å være mindre bekymret for at det kan ta lengre tid før prisveksten kommer opp mot inflasjonsmålet.

Kort sikt

DNB Markets tror endringen til to prosent kan kunne ha effekter på sentralbankes vurdering av renten på kort sikt.

– Vi tror imidlertid at utslaget blir lite og at sentralbanken heller oppfatter av avveiingen mellom for lav inflasjon og for høy kapasitetsutnyttelse/risiko for finansielle ubalanser fremstår som bedre enn før, heter det i en oppdatering fra meglerhuset.

– På lengre sikt kan rentebanen bli lavere, men det avhenger av at det lavere inflasjonsmålet manifesterer seg i lavere inflasjonsforventninger. Vi tror fortsatt at det er mest sannsynlig at rentene settes opp i desember i år, men risikoen for en økning allerede i september har økt, skriver DNB Markets.

«Motstrøms»

Allerede i Finansmarkedsmeldingen, som ble lagt frem i april 2016, varslet Finansdepartementet at det ville vurdere en modernisering av forskriften for pengepolitikken. Mange ventet et nytt inflasjonsmål allerede i fjor sommer.

Kari Due- Andersen, sjeføkonom i Handelsbanken, mener målet burde vært holdt på 2,5 prosent og kaller beslutningen for «motstrøms».

– Dette overrasker meg fordi det går imot den internasjonale debatten i etterkant av finanskrisen. Der ble det snakket om høyere inflasjonsmål - ikke lavere. En senkning gir mindre handlingsrom i pengepolitikken, sier Due-Andresen.

Nå venter hun at Norges Bank gjør en grundig vurdering av situasjonen før rentemøte senere i måneden. Hun er derimot ikke helt enig med finansministerens begrunnelse om å se til utlandet.

– Jeg ser Siv Jensen sier at vi nå er nærmere andre land rundt oss, men alle land med åpen økonomi og valuta står fritt til å gjøre egne reguleringer, sier sjeføkonomen. (Vilkår)

Slik får du mer ut av trening på tredemølle
02:33
Publisert: