- Det er i dag et stort behov for å jobbe med forståelsen for at mange faktisk må mislykkes på veien, sier Anita Krohn Traaseth - fersk Innovasjon Norge-sjef - til DN.

I en artikkel på DN.no fortalte administrerende direktør Anita Hager i Intek Engineering at hun opplevde å bli «sett på med argusøyne» etter at bedriften hun ledet gikk konkurs. NHH-professor Karin Thorburn tror ikke dette er uvanlig i Norge, i motsetning til i USA hvor en konkurs ofte anses som verdifull kunnskap.

Onsdag kan Traaseth juble over at statsbudsjettet betyr en økning i Innovasjon Norges budsjett på 144 millioner kroner, med 110 millioner økning i tilskudd til gründere og 50 millioner i økt satsing på miljøteknologi. Statsbudsjettet signaliserer også en gradvis overgang til en mer overordnet styring av Innovasjon Norge fra departementets side

- Den totale budsjettøkningen for oss i 2015 er motiverende, samtidig som beskjeden om effektivisering om omstilling er klar og tydelig. Vi må håndtere begge deler, sier Traaseth i en pressemelding.

Vil bli tydeligere

Når det gjelder gründerskap i Norge, mener Traaseth det fremover blir viktigere enn noen gang å tillate folk å falle.

- Norge er nødt til å øke innovasjonskraften for å skape balanse i en sårbar og utsatt økonomi, understreker hun og fortsetter:

- Nyskaping og entreprenørskap handler mye om å ikke miste motet, å reise seg igjen og ikke minst å benytte læringen. Dette skal vi bli enda tydeligere på å støtte og fremme kunnskap om.

«Kommer aldri i gang»

På Handelshøyskolen BI forsker doktorgradstudent John-Erik Mathisen på hvordan gründere tenker når de har en ny idé.

- Min data viser at det er forskjell på dem som tviler i starten og dem som bare bestemmer seg. Folk som er usikre og tenker mye på risiko, kommer aldri i gang, forteller han.

Ifølge Mathisen bør det skapes en kultur som gjør at flere tør å prøve seg.

- Jo flere selskaper som starter opp, dess større varians får du. Det øker sjansen for at det kommer gjennom en ny, innovativ forretningsidé, sier han og tilføyer:

- Også er vi litt skeptiske til folk som har gått konkurs. Noen ganger med rette, men det er viktig å huske på at en slik holdning kan hemme innovasjon og nyskapning i mange sammenhenger.

Støtter prosjekter

Gjennom det såkalte Etablerertilskuddet støtter Innovasjon Norge ambisiøse gründere med innovative ideer i en helt tidlig fase.

- Dette gjør at flere de får mulighet til å teste realismen i sine drømmer, sier Traaseth.

Innovasjon Norge har i flere sammenhenger blitt kritisert for å støtte prosjekter som ikke kommer noen vei. Til det har Traaseth bare én ting å si:

- Vi legger til grunn at en viss andel av prosjektene vi finansierer nettopp vil mislykkes. Det er dramaturgien når du jobber med nyskaping og entreprenørskap.

Heier ikke nok

Den tidligere næringslivslederen legger til at det «heldigvis» er mange nordmenn som faktisk er villige til å ta risiko.

- Men det har ofte sin pris. Som nasjon har vi ikke utviklet samme engasjement og evne til å heie frem vinnere i næringslivet slik vi gjør innenfor idretten, mener hun.

- I idretten er det legitimt å ha uttalte ambisjoner før du har vunnet, og det er akseptert at det å ikke vinne hvert kretsmesterskap er en del av læringen frem til potensiell suksess på landslaget og OL, sier Traaseth.

Se og les også DNs lederserie fra i sommer:
- Vår generasjon har veldig mye å lære av den yngre generasjonen (Anita Krohn Traaseth)
- Norske ledere er for opptatt av å skape enighet (Anne-Kari Bratten)
«Må fortelle folk at de ikke kan jobben sin. At de ikke bør gjøre den» (Erna Solberg)
Dette har vært hans aller største utfordring som Norwegian-sjef (Bjørn Kjos)
-Føler jeg blir evaluert hver dag (Kristin Skogen Lund)
Derfor har ikke DNB-sjefen eget kontor (Rune Bjerke)
– Det er veldig mye dårlig lederskap i Norge (Gerd Kristiansen)
Slik fikk Hydro-sjefen sin aller første lederjobb (Svein Richard Brandtzæg)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.