20 minutters kjøretur fra det brennhete boligmarkedet i Stavanger ligger Bogafjell - et høydedrag fem kilometer unna sentrum i Stavangers naboby Sandnes.
Her starter straks byggingen av 65 leiligheter og rekkehus på mellom 59 og 177 kvadratmeter. Prisen er fastsatt på forhånd: Fra 2,4 millioner kroner for de minste til 4,5 millioner for de aller største.
Jan Einar Thesen i Eiendomsmegler1 kunne i går starte på den forholdsvis lystbetonte oppgaven med å ringe rundt til vinnerne av loddtrekningen for å overbringe budskapet - og spørre om hvilken bolig de ville ha.
- Nå har jeg kommet til nummer ti på listen, og alle har takket ja selvfølgelig.
- De er glade når du ringer?
- Ja, det hadde du også blitt, ler Thesen.
Stor rabatt
Den som ble trukket ut som nummer én og fikk velge aller først i går, gikk for den aller største boligen i prosjektet, et rekkehus på 177 kvadratmeter til 4,5 millioner kroner.
Det betyr kvadratmeterpris på 25.000 kroner - og det for en flunkende ny bolig.
Det er helt utvilsomt billig, mener Thesen.
- Det rekkehuset ville kostet en million kroner mer i det åpne markedet. Minst! Det er det overhodet ingen tvil om, sier Thesen.
De fleste nye boligene på Bogafjell har en kvadratmeterpris på rundt 30.000 kroner kvadraten. Til sammenligning koster brukte leiligheter i Sandnes nå 43.200 kroner i snitt, mens leiligheter i Stavanger ligger på 48.300 kroner.
Ikke for spekulanter
Det er flere grunner til at boligene er vesentlig billigere enn tilsvarende boliger i det uregulerte boligmarkedet (se egen ramme). De to viktigste er at kommunen holder tomteprisene nede, samt gir byggeoppdragene til de som klarer å tilby den billigste sluttprisen til brukerne.
- Dermed forsvinner den superprofitten utbyggerne ellers kan ta når de kjøper tomten på det åpne markedet. Vår modell gjør det også mulig for mindre utbyggere å konkurrere - i det åpne markedet er de store utbyggerne ikke langt unna en monopolsituasjon, sier ordfører i Sandnes, Stanley Wirak (Ap).
Ordføreren anslår selv at kjøperne av denne type boliger typisk sparer mellom 500.000 og 900.000 kroner.
Blant vilkårene kjøperne må godta er at de ikke kan selge boligen videre de første tre årene, og at de ikke kan leie den ut. Kjøperne kan heller ikke eie tomt eller enebolig fra før.
- Hensikten er å gi unge tilgang på billigere boliger, men vi ønsker ikke ren spekulasjon. Dersom noen skulle flytte på grunn av jobbskifte eller lignende, kan man likevel søke om dispensasjon fra vilkårene, understreker Wirak.
Snart større enn Tromsø
De 65 nye rekkehusene som fikk sine eiere etter gårsdagens loddtrekning, er bare toppen av isfjellet, eller kransekaken om du vil.
Sandnes har som mål om at metoden (se faktarammen) skal ligge til grunn for hele 40 prosent av boligmarkedet i Sandes på sikt.
- I Sandnes Øst skal vi bygge en helt ny by, med 10.000 boliger, forteller ordføreren.
Det prosjektet er så stort at kommunen her går sammen med det private næringslivet om utbygging av normalt offentlige oppgaver som vann, vei og kloakk.
Sandnes kommune er den kommunen med flere enn 20.000 innbyggere som vokser raskest i landet målt i prosent. I absolutte tall er det bare Oslo, Bergen og Trondheim der befolkningsveksten er større.
Sandnes er i dag Norges åttende største by, etter Tromsø. Men det varer ikke lenge. I desember passerte Sandnes kommune 70.000 innbyggere, etter en tilvekst på 2260 personer eller 3,3 prosent på årsbasis
- Vi er nå bare 300 innbyggere bak Tromsø - og jobber med saken! ler ordføreren.
Med dagens vekstrate ligger Sandnes an til å passere Tromsøs innbyggertall i løpet av noen måneder.
Dyrt å vokse
Selv om den formidable befolkningsveksten gir Sandnes betydelige økonomiske utfordringer som kostnader til bygging og drift av nye barnehager, skoler, eldrehjem og transportnett vil ikke ordføreren høre snakk om andre alternativer enn å legge til rette for videre vekst:
- Dette er ikke lukrativt for oss. Vekst er veldig dyrt. Hvis vi skulle tenkt egoistisk ville vi ikke hatt denne veksten. Men vi har full barnehagedekning og gode skoler. Det mener jeg er et felles regionalt ansvar.
Sandnes er i tillegg til den raskest vokstende kommunen i Norge, den med størst andel unge under 19 år, 30 prosent. Det forplikter ytterligere, mener ordføreren.
- Våre ungdommer skal inn på boligmarkedet, og da må vi sørge for full fart i byggingen av boliger de kan ha råd til, slår han fast.
Det kommunale Sandnes Tomteselskap skal gå med overskudd, men det viktigste målet er å sikre tilgang på billigere boliger i markedet.
Kommunen jobber samtidig med å bygge ut et underdimensjonert kollektivtilbud. Når den nye bydelen i Sandnes Øst kommer, vil det bli med fire felts motorvei inn til byen.
- Hele regionen vår lider av dårlige kollektivløsninger. Men her blir det en egen bussvei, det vil si en slags bybane bare med buss. Den får egne traseer og egne stasjoner, slik at bussene kommer fort frem uten å blande seg med annen trafikk, forteller ordføreren om planene.
Mange andre byer i Norge sliter med å raskt nok bygge nye boliger til å dekke behovet befolkningsveksten utløser. Men i Sandnes bygger de nå nok - med solid margin.
- I fjor ble det bygget 960 nye boliger, mens behovet for å dekke befolkningsveksten er anslått til 7-800 i året, opplyser ordfører Wirak.
Frykter ikke boble
Den voldsomme veksten i Sandnes-regionen kan stort sett forklares med en ting: Den høye aktiviteten i oljeindustrien.
I fjor var det stor innvandring fra utlandet. Hele 2/3 av netto befolkningsvekst var innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. En stor del av arbeidsinnvandringen er fra øst Europa, og da spesielt Polen.
Mange av dem er bygningsarbeidere. Det kan til forveksling ligne situasjonen i noen europeiske land før finanskrisen - blant annet Irland og Spania.
Men ordføreren er ikke redd for at Sandnes skal ende opp som en gigantisk spøkelsesby om oljeboblen skulle sprekke.
- Med de store nye olje- og gassfunnene, ser jeg egentlig få mørke skyer på himmelen. Vi må likevel passe på risikoen, og ikke tro at noe vokser inn i himmelen. Vi frykter ikke fremtiden men gir ikke for mye gass heller.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.