Driftsinntektene til Norges 500 største bedrifter steg med solide 9,6 prosent fra 2010 til 2011. Veksten i omsetning er høyere enn gjennomsnittet på 7,4 prosent i året for DN500-bedriftene i perioden 1995 til 2011 (se grafikk).
Selv om veksten var god, så var resultatfremgangen enda mer imponerende for gigantene i norsk næringsliv. For hver 100 kroner i omsetning satt de 500 bedriftene samlet sett igjen med 18,4 kroner i driftsresultat i 2011. Bare i 2005 og i 2006, da Norge var inne i tidenes høykonjunktur, har DN500-bedriftene klart å oppnå en høyere driftsmargin (se grafikk). Fremgangen på driften indikerer at selskapene har brukt finanskrisen til å kutte kostnader. Når inntektene kommer tilbake, så får de betalt for dette i form av bedre marginer.
Skjev fordeling
DN500-listen forteller historien om et land som klarer seg ekstremt godt sammenlignet med nesten alle land rundt oss. Men samletallene skjuler imidlertid enorme forskjeller mellom de ulike delene av norsk næringsliv.
Fra toppåret 2002 til 2011 er volumet av råoljeeksport fra Norge nesten halvert. Prisen på oljen har derimot tredoblet seg, slik at eksportverdien økte fra 198 til 321 milliarder kroner, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. For eksporten av naturgass er bildet at volumet har økt med nesten 50 prosent siden 2002, samtidig med at prisen mer enn doblet seg. Det innebar at gasseksporten ble på nesten 190 milliarder kroner i 2011. Bare i 2008 har Norge tjent mer på olje og gass enn ifjor.
Oljeselskapene klarte derfor å øke sine inntekter med hele 23 prosent i 2011, mens driftsresultatet gikk opp med formidable 39 prosent og årsresultatet etter skatt med utrolige 68 prosent (se grafikk). Utvinning av olje og gass er en helt egen divisjon sammenlignet med resten av fastlandsøkonomien. Både veksten og marginene ligger skyhøyt over det man finner i resten av næringslivet.
Her kan du få tilgang til hele DN 500-listen!
Svak bransje
Høy oljepris og nye funn har løftet investeringene på norsk sokkel til stadig nye høyder. Det ble satt rekord i 2011, og investeringstellingen til Statistisk sentralbyrå indikerer at det vil bli nye topper både i år og i 2013.
Tallene fra DN500-listen tyder på at oljeserviceselskapene ennå ikke har klart å profittere på den store aktiviteten på norsk sokkel. Driftsinntektene for oljeserviceselskapene gikk bare marginalt opp og resultatene for bransjen samlet sett er nedslående (se grafikk).
Marginene er svake og lønnsomheten langt lavere enn det man kunne forvente i en periode med ekstremt høy aktivitet. Men dette er selskaper som i 2011 fortsatt slet med dårlige kontrakter inngått i tidligere år, og man bør forvente bedre resultater for bransjen i år og årene som kommer.
For alle de andre bedriftene utenom olje og oljeservice er bildet mer på det jevne. Driftsinntektene økte med 5,4 prosent og driftsresultatet steg med litt over seks prosent (se grafikk). Driftsmarginen ligger på 10,7 prosent, mot 18,4 prosent for alle de 500 selskapene.
Tallene bekrefter et bilde av en fastlandsøkonomi som ennå ikke er kommet inn i en ny konjunkturoppgang etter finanskrisen. Anleggsbransjen er et eksempel på at bedriftene i fastlandsøkonomien sliter med ettervirkningene etter finanskrisen. En analyse av de største entreprenørselskapene utført av revisjons- og konsulentselskapet KPMG viser at produktiviteten i bransjen er lav (se egen sak).
På den annen side viser DN500-listen at bedriftene på fastlandet har unngått den samme dype krisen som plager de fleste andre rike land.
Drifts-
margin
Resultat-
marginEgen-
kapital-
avkast.Egen
kapital-
andel
Dekkende bilde
DN500-listen er sammensatt av svært ulike selskaper, fra helt forskjellige bransjer. Det er både private og offentlige eide selskaper på listen, og det er ikke alltid så lett å sammenligne selskapene. Men samlet sett gir listen over Norges 500 største bedrifter et interessant og dekkende bilde av utviklingen for næringslivet og økonomien utenfor offentlig sektor.
Samlet omsetning for alle de 500 selskapene var i 2011 på 3339 milliarder kroner. Bedriftene hadde et driftsresultat på tilsammen 400 milliarder kroner og totale lønnskostnader på 624 milliarder kroner. Skal man måle disse bedriftenes betydning for norsk økonomi kan man se på den samlede verdiskapningen i foretakssektoren. I 2011 var det såkalte bruttoproduktet for bedriftene i Norge på 1764 milliarder kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå.
En svært røff analyse tilsier at bedriftene på DN500-listen bidro med rundt 60 prosent av verdiskapningen i foretakene i Norge. Av den totale verdiskapningen i Norge, altså bruttonasjonalproduktet, kan man anslå at disse selskapene utgjør rundt en tredjedel.
Terje Erikstad er leder av finansredaksjonen i Dagens Næringsliv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.