Saken er oppdatert.

NRKs lisensmodell har sine fortrinn, kommer det fram i en analyse som regjeringen har bestilt. Samtidig er det fordeler ved både en husholdningsavgift og en øremerket skattemodell.

Rapporten fra analyseselskapet Menon Business Economics ble lagt fram onsdag. Den er en del av forarbeidet til den varslede stortingsmeldingen om NRK.

– I regjeringen baserer vi vår politikk på kunnskap. Analysen vil inngå i vår vurdering av NRKs fremtidige finansiering, sier kulturminister Thorhild Widvey (H).

– Den inneholder ingen konklusjoner, og det har vi heller ikke bedt om, sier kulturministeren til NTB.

Stortingsmelding før sommeren

Utover det ønsker hun ikke å kommentere innholdet i rapporten, siden hun formelt først mottar den torsdag. Regjeringen har som mål å legge fram meldingen om NRK for Stortinget før sommeren, opplyser Widvey.

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen mener det er viktig at politikerne nå tar seg tid til vurdere de ulike modellene før de eventuelt bestemmer seg for en endring. Han har sansen for både en lisens- og en husstandsløsning, men understreker at dagens lisensordning faktisk fungerer.

– Lisensen er noe så sjeldent som en ganske populær avgift. 74 prosent mener de får meget god eller god valuta for pengene, sier Eriksen til NTB.

Alternativer til lisens

Analysen har vurdert fire finansieringsmåter for NRK: Lisens – slik den er med dagens kringkastingsavgift, husholdningsavgift, skattefinansiering basert på økt inntektsskatt og øremerket skattefinansiering basert på en såkalt koppskatt, altså en flat skatt for alle.

– Selv om lisensmodellens egen legitimitet kanskje kan sies å bli noe redusert i tiden fremover, gir imidlertid denne modellen den høyeste legitimitet for NRK. Dette skyldes dens evne til i større grad å koble betaling mot konsum enn de andre modellene, et forhold som fremheves i litteratur om allmennkringkasting, heter det i rapporten.

Flere modeller har fortrinn

Likevel inneholder rapporten ingen klar konklusjon om at NRK fortsatt bør lisensfinansieres, selv om modellen etter analyseselskapets syn har sine fortrinn.

– De fleste av disse finner man imidlertid også i husholdningsavgiften og til dels i den øremerkede koppskattmodellen, som begge representerer en form for måleffektivt kompromiss mellom de to interessentgruppene publikum/innbyggerne og staten, skriver Menon Business Economics.

Innkreving kostet 147 millioner

NRKs lisensinntekter utgjorde i 2013 nærmere 5,2 milliarder kroner. Driften av lisensavdelingen kostet 101 millioner kroner, mens Statens innkrevingssentral i tillegg hadde kostnader på 46 millioner kroner knyttet til inndriving av fordringer på vegne av NRK.

I analysen trekkes det fram at utgiftene knyttet til innkreving av NRK-lisens er blant de laveste blant allmennkringkastere i Europa, men samtidig er konklusjonen at finansiering via skatteseddelen har de laveste administrative kostnadene.

– Jeg håper diskusjonen kommer til å dreie seg om andre ting enn kostnader til lisensinnkreving, understreker kringkastingssjef Eriksen.

Les også:
Det koster fire kroner å dra kortet
– De kunne ha påvirket budsjettforslaget
Venstre torpederer Polets taxfree-drøm (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.