The New York Times avslørte i forrige uke at FBI i 2019 betalte 44 millioner kroner for en ett år lang lisens på den kontroversielle spionprogramvaren, og ifølge The Guardian ble lisensen deretter fornyet for 35 millioner kroner.

En talsmann for FBI bekrefter overfor The Guardian at Pegasus ble innkjøpt, men sier at programvaren fra NSO Group kun ble anskaffet «for testing og evaluering» og aldri tatt i bruk av dem.

Pegasus gir tilgang til all kommunikasjon via telefonen, og programvaren kan også skru på telefonens kamera og mikrofon uten at brukeren merker det.

Avslørt

Ifølge Amnesty International er Pegasus tidligere funnet i telefonene til minst 14 statsledere. Frankrikes president Emmanuel Macron skal være en av dem.

Programmet ble også funnet på telefonen til den saudiarabiske regimekritikeren og journalisten Jamal Khashoggi, som ble lokket inn på landets konsulat i Istanbul og drept i oktober 2018.

Minst 180 andre journalister har også blitt overvåket ved hjelp av Pegasus, det samme er palestinske aktivister. Nylig ble programmet også funnet i telefonen til Polens opposisjonsleder Krzysztof Brejza og flere advokater i landet.

Diplomater

Finske diplomater har også fått telefonene infisert med spionprogrammet, og telefonene til norske diplomater blir jevnlig undersøkt av frykt for det samme.

– Vi har tatt høyde for dagens sikkerhetsutfordringer på mobile enheter, og våre sikkerhetsprodukter har blant annet implementert tiltak mot denne konkrete trusselen, opplyste kommunikasjonsrådgiver Jens Christian Boysen i Utenriksdepartementet til NTB tidligere i uken.

– Det er foreløpig ingen hendelser knyttet til Pegasus i våre systemer. Sikkerhetssituasjonen er dynamisk og følges kontinuerlig, understreket han.

Svartelistet og saksøkt

Spionprogrammet og brukerne av det har fått kraftig kritikk, og amerikanske myndigheter har satt NSO Group på sin svarteliste.

Selskapet er også saksøkt av IT-giganten Apple, men nekter for å ha gjort noe galt og hevder programvaren kun er solgt til land for bruk i bekjempelse av terrorisme og kriminalitet.

Hvorfor FBI har betalt rundt 70 millioner kroner for en programvare som de ifølge en talsmann bare har hatt begrenset interesse og som aldri er tatt i bruk, blir det nå stilt spørsmål ved.

– Å bruke millioner av dollar på å fôre lommene til et selskap som er allment kjent for å legge til rette for omfattende brudd på menneskerettighetene, mulig kriminelle handlinger og operasjoner som truer USAs egen nasjonale sikkerhet, er definitivt urovekkende, sier Ron Deibert. Han leder Citizen Lab ved universitetet i Toronto som har vært sentrale i å avdekke omfanget av Pegasus-spionasjen.

– Dette er i det minste en svært kontraproduktiv, uansvarlig og dårlig gjennomtenkt måte å holde seg à jour med overvåkningsteknologi på, legger han til.

Krever granskning

NSO Group hevder at Pegasus ikke åpner for å spionere på telefoner med USAs landnummer, men programvaren er tidligere funnet i telefonene til amerikanske statsborgere i utlandet, blant dem diplomater som var stasjonert i Uganda.

Deibert mener Kongressen bør innlede granskning, og senator Ron Wyden støtter dette.

Offentligheten i USA har krav på større åpenhet fra myndighetene om enhver «forbindelse til NSO og andre data-leiesoldater» og bør også få vite om myndighetene «tror at bruken av slike verktøy mot amerikanere er lovlig».

Israelsk politi

Tirsdag erkjente israelsk politi at Pegasus-programvaren også er benyttet av dem i Israel, noe som tidligere er benektet, skriver Haaretz.

Ifølge den israelske nettavisen Calcalist er programvaren benyttet av israelsk politi siden 2013, uten rettslig godkjennelse, men dette avviser politiet.

Israels riksadvokat Avichai Mandelblit har nå nedsatt en granskningsgruppe som skal undersøke påstandene om at spionprogrammet er benyttet mot aktivister og andre i Israel.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.