- Jeg satt på trikken da jeg fikk beskjeden. Det var vanskelig å holde gleden inne, sier Martin Engebretsen.
Sammen med NTNU-medstudentene Morten Liland, Magnus Nordahl, Gøran van der Burgt og Per Anton Olsen har han startet selskapet Mode Sensors AS, som har utviklet et armbånd for å måle hydrering i kroppen. Armbåndet varsler brukeren når kroppen blir dehydrert.
Studentene håper å få solgt inn armbåndet til kommuner, til bruk i helsevesenet. De har allerede fått en avtale med Trondheim kommune. DN møtte studentene før de skulle presentere prosjektet for et ekspertpanel hos Forskningsrådet tidligere i juni.
LES SAKEN HER: 25 millioner til masterstudenter
Pilotprosjekt for studentgründere
Det er Nærings- og fiskeridepartementet som har bevilget 25 millioner kroner til pilotprosjektet FORNY StudENT, som forhåpentlig skal føre til at flere gründere og nye suksessbedrifter baseres på idéer fra studenter ved norske universiteter og høyskoler.
Forskningsrådet fikk inn 53 søknader totalt og 22 ble plukket ut av et ekspertpanel for videre vurdering. Nå har panelet valgt ut 15 prosjekter som alle har fått én million kroner til å realisere ideene sine.
– Jeg vil gratulere alle studentene som er kommet gjennom nåløyet. Studenter er flinke til å tenke utenfor boksen. Fremtidens arbeidsplasser vil bli skapt av mennesker som tør å ta en sjanse, og som satser på egne evner og ideer, sier næringsminister Monica Mæland i en pressemelding.
NTNU-dominans
NTNU var sterkt representert i søkerbunken, med 21 av 53 søknader. Av de 15 prosjektene som får støtte er 10 av dem fra NTNU. De fem andre prosjektene som fikk støtte var fra Universitetet i Oslo, BI, Høgskolen i Sogn og Fjordane og Norges Handelshøyskole (Se faktaboks for prosjektnavn og kort beskrivelse av alle prosjektene som har fått støtte.).
– NTNU har en sterk tradisjon for samarbeid med næringsliv og kommersialisering av forskningsresultater, så det er ikke overraskende at de er sterkt representert. Samtidig ønsker vi oss en enda større bredde, og håper enda flere universiteter og høyskoler kommer med til neste søknadsfrist i oktober, sier administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén.
Masteropppgave: Trondheim gründerhovedstaden for studenter
En ny masteroppgave fra Universitet i Oslo, skrevet av Arnab Majumdar, sier også noe om Trondheims-dominansen.
– Når du ser på tradisjonelle rammebetingelser skal Oslo være gründerhovedstateden, sier førsteamanuensis II Tronn Skjerstad (50), som har vært veileder for oppgaven.
Funnene til Majumdar går likevel gjennomgående i retning av at Trondheim har det beste miljøet for studententreprenører. Blant annet gjennom:
- Tilgang på pengehjelp til å utforske en idé i helt innledende fase, selv før et selskap er etablert, gjennom stipender som NTNU Spark og NTNU Discovery.
- Tilgang på ikke-finansiell hjelp gjennom ansatte rådgivere og seriegründere som bidrar tilbake i miljøet med rådgivning.
- Forskning som viser at det er lettere for teknologer (NTNU har lang tradisjon som et teknologitung universitet) å bli forretningsutviklere, enn omvendt.
Lærer å feile
Ni av ti NTNU-prosjekter som har fått støtte, har tilknytning til NTNUs entreprenørskapsskole, et masterstudium hvor pensum enkelt og vanskelig på samme tid – man skal rett og slett få en bedrift på beina.
Tidligere saker om entreprenørskolen på NTNU:
Pitchet i iskaldt vann - vant 96.000 kroner
DN har siden jul fulgt 17 av gründerprosjektene ved skolen. Fire av dem har allerede forlatt sine originale prosjekter, senest React, som jobbet med en skinnegående robot for energibransjen.
– Vi innså etter hvert i prosjektet ville bruke lenger tid på å komme seg ut i markedet enn vi trodde. Sammen med at vi innså at det var ikke en bransje vi brant så mye for som vi trodde i utgangspunktet. Å jobbe lenge med noe du ikke er så motivert for er ikke en god idé, og da valgte vi å trekke oss ut, sier Torstein Vabo (26), som var én av de tre studentene på prosjektet.
Han sier dette om entreprenørskapsmiljøet til NTNU:
– Når jeg nå sitter og leser om hvordan ting fungere i USA, synes jeg vi har en lang vei å gå. Men i Norge og Skandinavia er jeg sikker på at NTNU er et av de beste stedene for gründere. Miljøet er så stort at det begynner å bli et økosystem. Du kan finne så mye kompetanse på samme campus.
– Viktig med NTNU-nettverket
FORNY-pengene studentene får utdelt skal brukes til å jobbe fulltid med å realisere en idé etter avlagt mastergradseksamen. De kan brukes både til lønn og utviklingskostnader. Studentene bak selskapet Mode Sensors AS har laget en gjennomføringsplan, som de hadde planer om å gjennomføre uavhengig av om de fikk støtte eller ikke.
- Med disse pengene kommer vi mye raskere i gang. Første prioritet er å utvikle teknologien. Med tanke på at vi allerede har én kunde, så kommer fokus til å være å følge opp forpliktelse overfor dem nøye, sier Engebretsen.
I tillegg til de fem studentene, har de også med professor og leder Ørjan G. Martinsen fra Oslo bioimpedance group som medeier og rådgiver. Forskningsrådet har oppfordret universitetene og høyskolene til å stille med mentor, lokaler og utstyr for studentgründerne gjennom perioden det gis støtte til – som er ett år.
Engebretsen tror nettverket på Entreprenørskolen på NTNU har spilt en stor rolle med tanke på hvor mange NTNU-prosjekter som har fått støtte.
– Det er et sterkt nettverk rundt oss og flere av prosjektgruppene har også sparret med hverandre før vi skulle presentere prosjektene hos Forskningsrådet. Det har hjulpet masse, sier Engebretsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.