(oppdatert sak)

SV trådte ut av forhandlingene om et skatteforlik, men de øvrige partiene i finanskomiteen fortsatte samtalene. Etter heftige anklager fra Ap i forrige uke om dobbeltspill fra regjeringspartienes side, foreligger det nå et avtaleutkast.

Etter det NTB erfarer, har Ap vunnet fram med sitt forslag om at satsen for selskapsskatten på sikt skal senkes til 23 prosent og ikke 22 prosent som regjeringen opprinnelig foreslo. Til gjengjeld gjøres endringer i formuesskatten, det kanskje mest omstridte punktet i forhandlingene.

Det er lagt opp til at avtalen skal behandles i stortingsgruppene før den blir presentert for allmennheten, noe som ventes å skje tidlig onsdag ettermiddag.

Ny modell

Som varslet i forrige uke er det enighet om en rabatt på verdifastsettelsen av aksjer og driftsmidler på 20 prosent. Formuesskatten vil dermed kun bli beregnet ut fra 80 prosent av verdien på det som ofte omtales som arbeidende kapital.

Dette innebærer at eiendom og andre formuesobjekter sidestilles. Unntak gjøres for primærbolig og bankinnskudd.

Noe av hensikten er å unngå at norske eiere betaler for skatterabatten som gis til utenlandske eiere i norsk næringsliv. Disse betaler selskapsskatt, men ikke formuesskatt, mens norske eiere må betale begge deler. I tillegg vil investorer kunne lokkes til å bruke penger på næringslivet framfor å salte dem ned i eiendom.

Nær havari

Avtalen var så godt som klar i forrige uke, men en egen forståelse mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene KrF og Venstre fikk Ap til å tenne på alle pluggene.

De fire partiene inngikk en felles merknad om videre nedtrapping av formuesskatten på arbeidende kapital, noe som i Ap-kretser ble beskrevet som et «dobbeltspill» fra regjeringspartienes side.

– Denne reformen handler om bedriftsbeskatningen. I stedet velger Høyre, i siste sving, å gjøre dette til en reform der formuesskatten, som dreier seg om privatpersoner, er hovedsaken, sa en tydelig misfornøyd Ap-leder Jonas Gahr Støre til VG mandag.

Tatt bort

Det særegne avtalepunktet mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene utgår. I stedet skriver de borgerlige inn såkalte særmerknader i innstillingen, som angir samme retning, uten at det er snakk om en flertallsmerknad.

I tillegg gis regjeringen i oppdrag å utrede hvordan formuesskatten påvirker norske eiere og bedrifter, i særdeleshet de som sliter med underskudd eller lav inntjening samt gründere som går på børs.

Fra regjeringspartienes side betraktes enigheten som en aksept fra Arbeiderpartiet om at skattenivået har betydning for norske arbeidsplasser. Dette fnyses det av i Ap-kretser, som viser til at selskapsskatten ble redusert av Stoltenberg-regjeringen, som også satte ned det såkalte Scheel-utvalget.

Finanskomiteen har etter planen frist til å avgi innstilling om regjeringens forslag til skattereform 10. mai. Debatten i stortingssalen er berammet til 31. mai. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.