Blogs, eller blogger, er ord avledet av weblogger, personlige dagbøker på nettet om alt fra kvantefysikk til skribentens egen navle. Typiske pluss-ord for en blogg er personlighet, korthet, hyppig oppdatering, gode linker og mulighet for leserne til å kommentere.

Alle med en internettforbindelse kan enkelt skaffe seg en blogg. En rekke gratistjenester har brukervennlig verktøy som lar brukerne laste opp tekst og bilder, kanskje også video og audio. Senere kan innholdet oppdateres fra mobiltelefonen.

Bloggene er heite saker. Tradisjonelle medier har sluttet å kalle dem et fenomen. Nå er de en kraft. Business Week kaller bloggene «det mest eksplosive utbrudd i informasjonsverdenen siden internettet selv». Tidsskriftet Wired snakker om «informasjonsøkologiens plankton».

Næringsrikt
I forfjor fantes det et par hundretusen blogger på verdensbasis. Nå er tallet mer enn 11 millioner, ifølge Blogpulse, et nettsted som overvåker bloggosfæren. Ikke helt overraskende inneholder endel nye blogger selvsentrert snikksnakk, eller verre ting, eller ingenting. Men litt leting avdekker elegante hverdagsbetraktninger, som denne fra Jonm( http://jonm.weblogg.no/ ).

Nynorsk tentamen gikk vel akkurat som planlagt, bortsett fra at jeg tror jeg skrev hele driten på bokmål og ikke på nynorsk.

Men samtidig er bloggosfæren et næringsrikt habitat for sterke ideer og enda sterke meninger. Bjørn Stærk (http://blog.bearstrong.net), har til og med laget et Norwegian blog manifesto om hvordan de etablerte medienes monopol kan undergraves. Men han skriver også på Dagbladets nettsted sammen med andre norske blogg-pionerer. Bloggene gjør seg ikke gjeldende bare i mediene. De får ting til å skje i de politiske partiene, næringslivet, kanskje til og med forsvaret.

Det store koret
Bloggosfæren er et helvetes leven, en kakofoni av stemmer hvor en ny røst visstnok faller inn hvert syvende sekund ett eller annet sted i verden.

Fenrik Stian Hopmarks stemme falt inn i koret i mai. Hopmark er yrkesoffiser. Bloggen hans heter milblogg.no . Der skriver Hopmark (27) rett fra leveren om forsvarspolitikk og refser Stortinget for manglende forståelse og engasjement for forsvarsspørsmål. Flere kolleger advarte Hopmark da han fortalte om prosjektet sitt.

– De var bekymret for at jeg skulle skrive mer enn jeg burde. Som offiser er jeg jo bundet av lover, regler og avtaler. Derfor er jeg veldig aktpågivende når jeg skriver. Jeg kan jo ikke risikere min egen jobb.

Hopmark føler han har ryggen fri etter å ha informert nærmeste overordnede. På sidene sine har han dessuten lovet ikke å legge ut eller kommentere graderte opplysninger, og understreker dessuten at han skriver som privatperson.

– Det trengs flere norske fagblogger. Miljøet er preget av ufokuserte blogger, der folk skriver det som faller dem inn. Det skrives blogger for bloggens skyld, og for andre bloggere. Skal det bli interessant og relevant for allmennheten, trengs det flere fagblogger. Dette er mitt bidrag, sier Hopmark på telefon – fra en militærøvelse.

Han har allerede høstet ros fra den norske bloggosfæren for «kvalifisert synsing».

– Ekspertblogger er en farlig utfordrer til de etablerte mediene, sier dr. Jill Walker (33). Hun leder seksjon for humanistisk informatikk ved Universitetet i Bergen og skriver bloggen jill/txt (http://jilltxt.net)

– Er man virkelig interessert i et tema, går det nesten ikke an å få det bedre enn fra ekspertens egen blogg. Det kan være bloggen til en applikasjonsutvikler hos Microsoft, eller en som handler om strikking, eller om fertilitetsbehandling. Det finnes faktisk noen blogger der ute om fertilitetsbehandling som er sabla godt og frekt skrevet.

Endringsverktøy
Noen tror bloggene kan presse frem nesten utrolige forandringer –skape demokrati i Kina, vinne neste valg for demokratene i USA, eller ta rotta på de etablerte mediene. Skribent, coach og nettpioner Paal Leveraas (44) tror sånne ting. Han kaller bloggosfæren den femte statsmakt.

– Mens mediene, den fjerde statsmakt, passer på de tre andre, passer den femte på den fjerde, sier han. For 20 år siden var Leveraas i Computerworld. For ti år siden grunnla han Norges første internettavis, digi. Nå finnes han på leveraas.no og er en godt hørbar bjellesau i bloggosfæren. Blant annet skriver han en bloggrevy for ABC Startsidens nesteklikk.no.

– Kanskje er seks av ti blogger under et nivå de fleste ville kalle seriøst. Kanskje er bare én prosent av bloggene virkelig bra og noe det er verdt å bruke tid på. Det er lite prosentmessig, men så er det mange millioner blogger der ute. Volumet er så stort og kvaliteten er såpass høy på de gode bloggene at de kan bli en utfordring for mediene. Dette er en kraft vi ennå ikke helt har forstått her i Norge, sier Leveraas.

Han tror at for eksempel avisene vil miste sin betydning som varemerke til fordel for den enkelte journalist eller skribent.

Stemme å stole på
– Publikum vil i økende grad velge seg røster man stoler på i et fragmentert mediebilde. For stadig flere, særlige unge mennesker, er det en blogg og ikke avisene som er innfallsport til nyhetsbildet. De går fra bloggen til avisen som bloggen linker til, og bruker den nærmest som portal til nyhetsbildet, sier Leveraas.

– Slik mister de etablerte mediene litt av eierskapet til leserne. De må dele det med en ny type aktører, en slags dugnadskommentatorer, sier Leveraas.

Han tror det neste som skjer, er at en del slike skribenter slår seg sammen til kommersielle enheter, i direkte med de etablerte mediene.

Party is over
Men det stopper ikke der. Leveraas ser for seg at tendensen til å single ut troverdige enkeltpersoner kan skape problemer i andre samfunnssektorer, for eksempel de politiske partiene.

– Den første politikeren som virkelig tar bloggosfæren på alvor, vil kunne score stort, bli større enn sitt parti, mer enn en politiker i Arbeiderpartiet eller Høyre. Med en blogg kan han eller hun bygge opp sin egen profil uten dyre pr-byråer og kommunikasjonsstrategier. Særlig for underskogen av politikere kan blogging være en måte å få frem sine saker på, sier Leveraas.

– På samme måte som det stadig blir vanskeligere å overleve som varemerke i medieverden, blir det vanskeligere i politiske verden for et parti, når det er den enkelte politiker som teller.

Politikerne har naturligvis oppfattet hvilken vei det bærer. Mye omtalt er SV-leder Kristin Halvorsens blogg – men mest fordi den oppfattes som dårlig. Den er ikke oppdatert siden 8. april, og mange innlegg er skrevet av andre enn Halvorsen selv.

Denne uken avslørte fagbladet Journalistens nettsted at VG planlegger en partilederblogg under valgkampen. Den vil gi partilederne en plass midt i trafikken på Norges største nettsted. Men blir det det samme politikerpreiket i ny innpakning? Jill Walker er skeptisk til om de kan utnytte slike kanaler fullt ut.

– På en måte er det utrolig kult å få adgang til de ekte stemmene. Men politikerne får jo ikke mer tid i døgnet selv om de får nye verktøy, sier hun.

– Derimot gir bloggosfæren politikerne mulighet til å være tilstede i samfunnet, lytte til hva folk sier, og svare. Det må jo påvirke politikken når det folk er opptatt av, blir så synlig på nettet.

Følg pengene
Pengene i bloggeland ligger i første rekke der de ligger ellers på nettet: i oppmerksomhet. Et stort publikum betyr annonseinntekter. Men mulighetene stopper ikke der. Mange bedrifter, særlig i USA, er også i full gang med å utforske bloggosfærens muligheter for markedsføring og profilering.

Leveraas viser til at selskaper som lager for eksempel telefoner og snøbrett, betaler toneangivende bloggere for å skrive positivt om nye modeller. Microsoft og andre store it-selskaper bruker blogging i stor stil som kommunikasjonsverktøy overfor utviklermiljøet. Spørsmålet mange tumler med, er om sjefen selv skal blogge.

– Bare hvis du har noe å melde, mener Leveraas.

– Men hvis det er noe sted du er fratatt ytringsfriheten,så er det jo som toppsjef i et børsnotert selskap. Da er det jo ikke du som snakker, det er børsen som bestemmer når du kan si noe og hva du kan si, påpeker Paal Leveraas.

Jill Walker vil derimot gjerne lese sjefsblogger.

– Ja, hvis du blogger, vil jeg få mer tillit til deg. Hvis jeg for eksempel skal kjøpe noe av deg, så prøver jeg å finne ut både hva andre sier om deg, og hvordan du presenterer deg selv. Forbrukerne vil ha en menneskelig stemme. Får de ikke det, går de til andre. Derfor tjener man på å vise at det faktisk er mennesker som driver bedriften.

– Så hva hvis jeg er ansatt og misfornøyd, bør jeg da blogge?

– Du bør i hvert fall tenke deg om og huske at ikke alt egner seg til å blogges. Man kan jo få sparken av å lekke intern informasjon eller slenge dritt om sjefen, sier Walker.

– Ikke alle tenker på rekkevidden av offentlighet. Det man skriver i en blogg, kan leses av alle, for eksempel sjefer eller kjærester. Og stoffet lagres, slik at det kan leses av for eksempel fremtidige barn.

– Skal du blogge om det indre liv i bedriften, bør du absolutt klarere det med arbeidsgiver og gjøre det klart overfor ledelsen hva du har tenkt å gjøre. Men det kommer helt sikkert til å skje overtramp likevel før vi får gått opp dette terrenget skikkelig, sier Leveraas.

I mellomtiden vil bloggjungelen bare vokse.Leveraas mener mulitmediejournalistikken det er blitt snakket om så lenge, omsider har innfunnet seg – i bloggosfæren.

– Det er en mer innovativ arena enn nesten noen annen. Du har bilder. Du har video, og en mye enklere brukergrensesnitt enn noe annet sted. Selv mormor og adm. dir. kan blogge nå.

www.imperfektum.net
http://www.nesteklikk.no/dagens_blogg/index.htmlTonje Brustuen
Dagens onde kvinner