Vi søker i første omgang om en utsettelse, og så søker vi videre om benådning. Psykolog John Sandstrøm lener seg over skrivebordet.

– Dette skal jeg ha 15.000 kroner for. Det holder, med mindre vi skal ha med en psykiater eller noe. Da tar vi vanligvis 20.000 kroner. Ti til meg og ti til ham, ikke sant.

På den andre siden av bordet sitter «Christian Skau», som skal inn og sone en fengselsdom på ett og et halvt år. Han er villig til å gjøre hva som helst for å slippe. Det Sandstrøm ikke vet, er at «Christian Skau» i realiteten er journalist i Dagens Næringsliv. Ved å hilse fra en tidligere kriminell klient, har «Skau» kommet inn døren hos en psykolog som sier han kan trylle bort fengselsstraffen hans. Møtet finner sted 20. september i år.

– Altså, Skau. Har du noen sykehistorie? Har du noe vi kan bygge på, som for eksempel ble brukt som formildende omstendigheter i rettssaken?

– Nei, ingenting, det er jo derfor jeg er her.

Sandstrøm plukker opp telefonen, ringer et privat legesenter og arrangerer et møte med en lege, dr. Eivind Borna. Han trenger en henvisning. Sandstrøm tar frem et hvitt ark og begynner å notere.

– Du sliter med angst, depresjoner, søvnproblemer, hodepine, konsentrasjonsvansker – og en annen ting: Du ser ikke noen mening med livet. Punktum.

Basert på notatet skal Borna skrive en henvisning.

Sandstrøm har kjent pasienten i 20 minutter. Prosessen er i gang.

– Jeg vil jo ha mest mulig trøkk bak søknaden, så jeg vil gjerne ha med psykiateren også, sier «Skau».

– Da tar du med 20.000 kroner, så dekker jeg ham. Psykiateren er tung. Han er rettspsykiater og er en kapasitet.

– Det er for selve arbeidet, og den dagen du eventuelt får hele pakka, da kan du du komme med en eller annen bonus.

Sandstrøm reiser seg bak skrivebordet i det romslige kontoret i Øvre Slottsgate i Oslo og strekker ut hånden.

Psykebonus. «Christian Skau» er tilbake på John Sandstrøms kontor. Psykologen klukker lystig.

– Dette er jo glimrende. Dette åpner jo for det meste.

Dr. Bornas henvisning lyder: «Langvarig periode med angst, depresjon. Behandlingstrengende. Henvises til behandling hos psykolog.» Akkurat som Sandstrøm noterte. Inn og ut på ti minutter.

– Nå kan du lese denne, sier Sandstrøm, og skyver en håndskrevet telefaks over bordet.

Den er datert samme dag, og har brevhodet til Pål H. Herlofsen: «Vedrørende forespørsel om ny pasient. Tid og utgifter til omplassering vil beløpe seg høyere enn stipulert.»

– Hva betyr dette? spør «Skau».

– Herlofsen foreslår at vi lager en deal, der vi skal følge opp det vi kan. Og da betaler du 30.000 kroner, og den dagen du eventuelt slipper unna alt sammen, betaler du 20.000 kroner til.

Prisen har steget. Men Pål Herlofsen har meldt seg på laget.

– Alternativet er 15.000 til meg, så kan jeg gjøre det alene, men mine sjanser er noe mindre ved å kjøre alene enn å kjøre med Herlofsen. Jeg har ikke det kontaktnettet han har. Og det kan vi bruke. Så får du litt mer. Det er han som tar telefoner og – sånt.

Sandstrøm går bort til telefaksen i hjørnet og sender henvisningen videre til Herlofsen. Over faksmaskinen står det to posthyller med Herlofsens navn og faksnumrene hans i Oslo og Drammen. Og en med nummeret til Oslo politikammer.

– Du skjønner, Herlofsen er stor sjef i militæret. En han jobbet med derfra, gikk til de blåkledde, altså politiet, og der er det masse kontakt. Man kan ikke misbruke sånne ting, men man bruker det av og til, sier Sandstrøm.

– Det er ofte litt lettere for politiet å innvilge dette når de vet at det er fra kolleger, ikke sant.

Den blåkledde? Den «blåkledde» Sandstrøm refererer til, er politilege Stein Ikdahl. Han leder politilegens kontor i Oslo og er medlem av Rettsmedisinsk kommisjon, som fører tilsyn med rettspsykiaternes virksomhet. Ikdahl er kanskje Norges største kapasitet på psykiatriske vurderinger av soningsdyktighet, soningsforhold og benådninger.

Kontakten mellom Ikdahl og Herlofsen er lett å finne.

Ikdahl ledet Forsvarets psykiatriske poliklinikk. Pål Herlofsen var sjefen hans.

Sandstrøms antyder at han og Herlofsen har kontakter nesten helt til topps i norsk rettspsykiatri.

Nå vil Sandstrøm også finne en ny advokat til «Skau».

– Vi velger helst en advokat som kan fronte dette, og da trenger vi en spydspiss, en som følger opp hvis det blir behov for litt hardkjøring. Da velger vi gjerne en vi samarbeider godt med. Så hvis det er greit for deg, så ringer jeg Staff og spør om han kan møte deg på lørdag. Så banker vi til. Ok?

– Det er greit for meg. Så for 30.000 kroner gjør du det du kan? spør «Skau».

– Og får andre til å gjøre det de kan, svarer Sandstrøm.

– Og Herlofsen backer det han kan?

– Jajaja.

– Og politilegen? Han backer det om det er nødvendig?

– Jaja. Det som er nødvendig, lover Sandstrøm.

– Det er ikke noen som kan gjøre noe mer for deg. Det er det ikke.

Møte i Gamle Logen. Heisen stopper oppunder takbjelkene på Gamle Logen ved Akershus festning. Her holder Oslo Militære Legekontor til. Kontoret ledes av oberstløytnant, lege og psykiater Pål H. Herlofsen, med striper og to stjerner på skuldrene. Han hilser fort på den kriminelle «Gøran Skog», som er ute etter å slippe en seks måneder lang fengselsstraff. «Skog» kan hilse fra en annen kriminell Herlofsen har hjulpet. «Skog» er også journalist i Dagens Næringsliv.

Herlofsen lukker døren til kontoret. Han lurer på hva det er «Skog» aller helst ønsker seg.

– Jeg vil jo ha så lett soning som mulig, da – hvis jeg ikke kan slippe helt.

– Har du noen psykiatrisk sykehistorie?

– Nei, jeg har jo ikke det.

På veggene henger diplomer fra Nato, Pentagon og Forsvarets høyskole. Herlofsen er ekspert på krisepsykiatri, stressmestring og har kurs i anti-terror-trening. På brystet hans sitter fallskjermvingen. Han klør seg i hodet. Han finner lite å ta tak i.

– Jeg vet ikke riktig hvordan vi skal kunne gjøre dette. Du har ikke noen historie å presentere, sier Herlofsen.

– Det som legitimerer dette, er objektive grunner som rammer tredjepart. Tenk litt på det, tenk litt rundt det, så kommer du tilbake til meg, sier han.

Oppfordringen er ganske klar. «Skog» må helst finne på en god historie selv. Hvis han klarer det, er Herlofsen villig til å hjelpe.

– Så skal jeg i mellomtiden snakke med advokat Staff om det er noen grunn til å bytte advokat, sier Herlofsen.

– Staff er den som er flinkest til å få folk innplassert på soningsforhold. Han kjenner alle som er verdt å kjenne. Hvis alt annet skjærer seg, har Herlofsen et alternativ.

– Det minste vi bør klare å få til uansett, er at vi sier du har et behandlingsopplegg som gjør at du kommer hit til meg en gang annenhver uke. Så får du i hvert fall den tiden til å komme ut og ordne ting, sier Herlofsen og tar farvel.

Fem dager senere er Herlofsen i feltuniform. Han har tenkt seg om, og ser noen muligheter. Han tror det beste vil være å bruke en psykiatrisk erklæring til å søke soning ved Sandaker frigangsfengsel i Oslo. Her kan de innsatte komme og gå som de vil mellom klokken syv om morgenen og syv om kvelden. Helgene er fri.

– Det går an å søke frigangssoning, på bakgrunn av at man har en erklæring om ett eller annet om verden og virkeligheten, som funker. Det går an å begynne å jobbe med en erklæring som sier noe. Putte litt arbeid i formuleringene, slik at advokaten kan begynne å søke i neste uke, sier Herlofsen.

Si en pris. Nå gjelder det å komme i gang. Vanligvis bruker psykiatere tid på å snakke med pasientene sine. Herlofsen har fortsatt ikke gjort noe forsøk på å undersøke om «Skog» virkelig er syk.

– Det er fint om du kan skrive litt selv, så sparer vi tid, og jeg har noe å jobbe med, sier psykiateren og finner frem en oppskrift på hvordan psykiatere skal føre journal.

– Du skriver litt om slekta di, litt om barndom, arbeidsliv og seksualliv. Litt om deg sjøl, om alkoholbruk. Da sparer vi litt tid, så får jeg noen objektive data å jobbe med når jeg skriver erklæring. Du kan skrive for hånd eller på pc, sier Herlofsen.

Dette er den delen av jobben en psykiater eller psykolog selv skal gjøre gjennom strukturerte samtaler med pasienten og observasjon. Herlofsen er mer interessert i å snakke om penger.

– Så koker det jo ned til hva jeg skal ha for dette. Nå blir det jo mer enn vanlig. Vi ser jo ikke bare på timene, men hva som er rimelig å betale, sier Herlofsen.

Han vil vite hva «Skog» har tenkt seg.

– Jeg har tenkt at alt mellom 5000 og 10.000 virker rimelig ok for meg.

– Greit. Da sier vi 7000–8000, da. Og da blir det sånn at det er faglig greit. Det blir ikke noe kluss med det, og det blir tungt nok til at det blir en god argumentasjonsrekke å støtte seg på.

Åpen soning. Neste dag leverer Herlofsen varene. I legeerklæringen har «Gøran Skog» plutselig tatt en klinisk test som kalles MADERS. Den viser at han har en moderat depresjon. I tillegg er «Skog»s kone henvist til Distriktspsykiatrisk senter. Ingenting av dette stemmer med virkeligheten, eller med det «Skog» har opplyst, for den saks skyld.

Herlofsen konkluderer med at «Skog» trenger psykiatrisk behandling og anbefaler at han innsettes i åpen soning i Oslo.

– Altså, det jeg har gjort med vilje her, er å si at dette er en depressiv plage som har å gjøre med soningssituasjonen din. Det åpner nemlig for å introdusere noe nytt senere, at det er flere ting som rører seg her, sier Herlofsen.

Han sier det er flere muligheter til å søke, og at det er mulig vi må gå flere runder. Derfor må vi ikke brenne alt kruttet med en gang.

– He he. Det er lov å være lur. Og her må vi være lure. Vi må gjøre sånn som reven, og ha flere utganger. Hahaha.

«Skog» drar frem seddelbunken og teller 8500 kroner over bordet.

– Jeg vil jo at du skal være fornøyd, sier han.

– He he. Greit det. Hyggelig, gliser Herlofsen.

– Jeg kunne kanskje fått fratrekk på skatten for dette? spør «Skog» med et dårlig skjult hint om kvittering.

– Det er mulig det – utgift til inntekts ervervelse, eller noe... Mulig det, men det smeller ikke her, ler Herlofsen høyt, og stapper pengene i uniformslommen med venstre hånd.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.