Forrige gang Salt og Pepper besøkte Lofoten Fiskerestaurant, var det vinterkaldt ute og endeløst treg service innendørs. I sommermånedene pøser restauranten på med flere kelnere for å betjene blandingen av forretningsmiddager og turister på jakt etter godbiter fra Norskehavet. Menyen er imidlertid tungt preget av Middelhavet med ingredienser som oliven, kikerter og artisjokker. I tillegg til et greit utvalg à la carte, tilbyr Lofoten en fast meny på inntil fire retter. Denne dagen inneholdt den grillet ørret på salat, grillede kamskjell i kjørvelnage, kveite med søtpotetpuré og pasjonsfruktmousse. Alt for 480 kroner.
– Vi begynner å gå tom for kveite, så det kan bli sverdfisk istedet, opplyste hovmesteren.
Salt valgte menytilbudet. Pepper bestilte tre retter fra spisekartet, der utvalget inkluderte norsk hummer. Kiloprisen på nesten 1100 kroner skremmer tydeligvis ikke gjestene, for rundt Salt og Pepper ble det smattet hummer. Men er ikke den norske hummeren fredet? Og utrydningstruet? Ikke på Lofoten.
– Vi har veldig gode leveranser, svarte kelneren.
Lofoten Fiskerestaurant er endel av kokken Bjørn Tore Fursets voksende restaurantimperium, som blant annet omfatter Ekebergrestauranten og Havsmak, og som snart blir utvidet med en restaurant i Oslos nye opera.
Et klapp på ryggen. Salts ørret var god, men ble litt slått ihjel av salatens kraftfulle dressing. Pepper bestilte timianmarinerte skalldyr, og fikk kamskjell, blekksprut og kongekrabbe. Med kraftig tilbehør som urtesalat og røkt paprikaaioli, spilte de fine skalldyrene litt annenfiolin også der.
Én ting er sjelden feil på bryggekanten: en god flaske Chablis. For det formålet er Lofotens utvalg utmerket. Chablisen fra Defaix var priset over tre ganger polprisen.
Til Salts kamskjell i kjørvelnage, fikk Pepper en kald agurksuppe med røkte reker. Den var ålreit. Rekene var gode, men etterpå var Pepper litt utbombet av hvitløk. Salt smattet grådig på perfekt grillede kamskjell, men syntes nagen – en hvitvinsbasert saus – smakte litt som Toros aspargessuppe. Merkelig nok.
I motsetning til under vinterbesøket, var Salt og Peppers servitør hjertelig tilstede. En gang litt i overkant, da Salt hadde satt glasset til munnen og fikk et kraftig dunk i ryggen av en servitør som ryddet av nabobordet. Heldigvis, for klærnes del, var det hvitvin i glasset. Servitøren virket oppriktig lei seg for tildragelsen, uten å tilby noe mer en servietter som plaster på såret.
Men serveringene satt som et skudd, med det eiendommelige unntaket at kvinnen ved Salt og Peppers bord konsekvent fikk presentert maten, mens mannen ikke fikk det. Det minnet om sørfransk likestilling.
Deilig dessert. Rundt Salt og Pepper kunne man se at mange av gjestene velger å spise den faste menyen. Salts kveite med søtpotetpuré og grønne bønner var fast i fisken og god, uten å være veldig inspirert tilberedt. Peppers valg av timianbakt havabbor med artisjokk, kikerter, kapers og skalldyrsaus, var bare passe vellykket. Fisken var godt tilberedt, men de syrlige artisjokkene og kraftige kapers gjorde retten til en vanskelig match for vinen.
Kveldens høydepunkt var dessertene. Pepper fikk sjokolade-crème brulèe.
– Det beste av alt, sjokolade og crème brulèe, bemerket Salt, som selv koste seg med pasjonsfruktmousse, en syndig, fet sjokoladekake og en lekker, fransk pralin med jordbær.
– Det er deilig, og litt overdådig, oppsummerte de to.
Regningen for to personer, uten hummer, men med en flaske vin og to kaffe, kom på nær 1800 kroner. Det er i meste laget i forhold til kvaliteten.
– Lofoten lever nok likevel godt på forretningsmiddager og turister med fete matbudsjetter, konkluderte Salt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.