Amsterdam anno 1593 har mange likheter med Washington DC før finanskrisen.
Fra 1593 ble det ført en ekspansiv pengepolitikk med stor tilgang til kapital, og utstrakt underskuddsfinansiering. Dette er likt situasjonen i USA de siste årene, der utlånshungrige banker har pøst ut lån, og staten går med enorme underskudd.
Finanspamper med tresko
I likhet med amerikanerne nå, hadde nederlenderne bygget opp en sofistikert finansnæring, og kapitalsterke borgere drev handel i stor stil.
Tulipaner ble importert fra Tyrkia fra 1500-tallet, og ble raskt sett på som et statussymbol i Nederland. Tulipaner dyrkes fra løker, og det var mye problemer med sykdom og vekstsvikt. Enkelte frø måtte ligge i tolv år før de kunne dyrkes.
Tulipaner økte i popularitet, og prisene steg. Det ble vanlig å spekulere i tulipanløker ved å lagre dem, og selge senere med profitt under de raskt økende prisene.
Du kunne kjøpt deg mye lykke for disse.
Prisene til himmels
Boblen toppet seg i årene 1636 og 1637, da løker skal ha blitt omsatt for nær 20 ganger en månedslønn for en arbeider, og kostet like mye som et hus.
Alle samfunnslag deltok i handelen, og det nederlandske samfunnet var beruset av fantasiske tulipangevinster.
Tulipan-manien var et faktum.
Det smalt, da som nå
Da boblen sprakk, smalt det skikkelig. Hele konglomerater gikk under, og tulipanhus som hadde spekulert vilt, mistet alt. Høres det kjent ut?
Tulipan-folk krevde at myndighetene skulle gripe inn, og redde de kapitalsterke investorene. De ville også ha hjelp til å kreve inn gjeld fra forward-kontrakter solgt til svimlende priser.
I motsetning til USA i dag, sa nederlandske myndigheter nei. De slo fast at vill tulipanspekulasjon var gambling, og at de fikk klare seg selv. De slettet også forward-kontraktene som var inngått.
Historien gjentar seg
Billige penger bidrar til bobler. Akkurat som i USA der billige penger(lån) lot hvem som helst kjøpe leiligheter, og blåste opp boligmarkedet. Da de finansielle instrumentene som skulle fordele risikoen viste klare svakheter, sprakk boblen. Resultatet ser vi med finansuro i verden i dag.
Også den gangen i Nederland hadde man klokkertro på stigningen i tulipanmarkedet, og short-handel og future-kontrakter bidro til en risikodeling som folk følte seg trygg på. Da, som nå, smalt det.
- Tulipan-krakket viser at hva som helst kan utvikle seg til et spekulativt objekt, og en boble, sier Ola Honningdal Grytten, professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.