Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

no_topic

- En tsunami av konkurser

- Finanskrisen vil ramme Norge hardt, mener finansekspert.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Over ett år er gått siden de første tegnene på krise i USA steg til overflaten ifjor sommer.

Krisen har rammet aksjemarkedene og kredittmarkedene både i USA og i resten av verden hardt. Mangel på likviditet har ført til at pengemarkedsrentene har steget kraftig, og de realøkonomiske konsekvensene er uvisse.

- Dette er ikke bare en amerikansk bankkrise, men en global kredittkontraksjon som er i ferd med å spille over i realøkonomien. Vi er trolig helt i begynnelsen av boligprisfallet i Europa og Norge. Med den kraftig stigningen i pengemarkedsrenter er det all grunn til å tro at fallet nå vil akselerere, sier finansekspert Espen Haug til DN.no.

Espen Haug har doktorgrad, og er blant annet spesialist på opsjonsprisingsmodeller. Han har jobbet i J.P. Morgan Chase og for flere hegdefond. Nå driver Haug for seg selv med aksjetrading, analyse og bokskriving.



Er du enig med Espen Haug? Haug svarte på lesernes spørsmål i DN Forum - se debatten nederst.




Ringvirkninger i kø
Norsk økonomi kjennetegnes ved en rekke konjunkturutsatte bransjer som shipping, olje og annen råvareintensiv industri. Haug peker på norske finansinstitusjoners store eksponering mot disse bransjene, og den høye belåningsgraden her.

- Det blir for naivt å se på dette som et amerikansk finansproblem med noen ringvirkninger på Oslo Børs og for det norske pengemarkedet. Dette er en global økonomisk krise - en krise som vil ramme Europa samt Norge kraftig. Vi er selv en del av kreditboblen, selv om mange ikke liker å innrømme det, sier han.

Haug tror at neste fase blir at finanskrisen og de høye pengemarkedsrentene spiller over i realøkonomien.

- På sikt kan vi komme til å få en tsunami av konkurser blant norske bedrifter om ikke politikerne og sentralbanken reagerer nå. Å finjustere renten etter inflasjonsmålet i en slikt situasjon bør legges til sides. Varsellampene blinker nå rødt i alle kanter, det bør handles nå. Hva er nedsiden om Norges Bank overreagerer og kutter renten litt for mye?, spør Haug.

- Kutt renten nå
Han mener at Norges Bank bør kutte renten med ett prosentpoeng, og gi klare signaler om at ytterligere kutt kommer dersom det er behov for det. Han understreker imidlertid at rentekutt ikke vil løse problemene norsk økonomi er på vei inn i, men at det vil kunne være til hjelp for både bedrifter og boligeiere ved at de ikke får så alt for høy rente alt for raskt.

- Et rentekutt nå vil også ha en positiv signaleffekt. Jeg håper for landet sin del at sentralbanken og regjeringen har en plan her. Det er bedre å skrive ut resept for blodtrykksregulerende medisin nå enn å vente til man må begynne med gjenopplivningsforsøk om noen år, sier han.

Han mener at regjeringen bør ha planene klare med å sette i gang større tiltak.

- Utbygging av hurtigtog mellom byene, betydelig økt satsing mot forskning og utdannelse og helsevesenet er eksempler på dette. Dette så man konstruktivt kan sprøyte mer offentlige midler inn i økonomien når krisen treffer realøkonomien for fullt, sier han.

Resesjonen kommer
Han tror at en resesjon er nærmest uungåelig, men at sentralbanken og regjeringen kan komme med tiltak for en myk resesjon.

- Oslo Børs har falt over 40 prosent fra toppen. Det er allerede en hard landing i aksjemarkedet, og det kan fortsatt være betydelig fallhøyde før man når bunnen. Aksjemarkedet kan være en pekepinn på hva som kan komme til å skje med realøkonomien, sier han.

Fredag gikk den reviderte redningspakken gjennom i Representantenes hus. Onsdag gikk den gjennom i Senatet.

- Det nytter ikke å legge sin lit til at den amerikanske redningspakken på nesten 4000 milliarder kroner skal løse problemene. Den vil hjelpe, men dette er en global kreditkontraksjon hvor 4000 milliarder ikke er all verden, hvert land må komme på banen med tiltak om vi skal ha håp om en myk resesjon og ikke en depresjon, avslutter Haug.

Send inn dine spørsmål til Espen Haug i meningsfeltet under!