I dag kuttet økonomene i DnB Nor Markets sine prognoser for utviklingen i den norske styringsrenten det kommende året.

Tidligere trodde sjeføkonom Øystein Dørum og kollegene hans at Norges Bank ville kutte renten med tilsammen 1,25 prosentpoeng til 3,5 prosent frem til neste sommer.

Nå tror de at renten skal ned 2,25 prosentpoeng til 2,5 prosent innen neste høst.

Det er slett ingen god nyhet, ifølge sjeføkonomen.

- Jeg har aldri ment at det er en god nyhet. Lave renter, og særlig så lave renter, er et uttrykk for at noe er galt, sier Dørum til DN.no.

Dystre utsikter
Prognoseendringen kommer midt i en av de verste finansielle krisene i historien. I finansmarkedene peker alle pilene nedover. Utsiktene for resten av økonomien er dystre, mener Dørum.

- Vi er enda mer bekymret over den makroøkonomiske utviklingen internasjonalt og hjemme. Vi har ikke laget nye makroanslag, vi er i den prosessen, men vi ser at dette kommer til å gå ille, sier sjeføkonomen.

Nedturen i økonomien vil ikke bare bli møtt med lavere renter. Også finanspolitikken vil bli brukt aktivt, spår DnB Nor-økonomen.

- Vi at det også kommer til å innebære budsjettpolitiske tiltak her hjemme. Norge er et av landene som har mulighet til å gjøre det. Og jeg tror ikke det går så lang tid før vi ser det, sier Dørum.

Kraftige kutt
Selv om han spår kraftige kutt i renten, er sjeføkonomen i tvil om det vil være riktig å kutte så mye. Han viser til forrige bunn i 2004.

- Vi havnet på 1,75 prosent forrige gang. Da var ikke det realøkonomiske bildet i nærheten av så dårlig som det er nå. Og det realøkonomiske bildet var faktisk i bedring da de foretok de siste kuttene forrige gang.

Dørum peker på at det var inflasjonen som var problematisk den gangen. Han tror ikke inflasjonen vil komme like langt ned nå.

- Det kan være at vi om ett år har inflasjon som ikke vil fremstå som lav i forhold til målet.

- Dramatisk ledighetsøkning
Denne gangen er det helt andre faktorer sentralbanksjef Svein Gjedrem og de andre medlemmene i hovedstyret i Norges Bank må ta hensyn til i rentesettingen.

- Vi tror at realøkonomien vil være veldig svak og at ledigheten kommer til å øke dramatisk, sier sjeføkonomen.

I august, før finanskrisen for alvor slo inn, trodde Dørum og kollegene hans at ledigheten ville øke til fire prosent i 2011. Det tilsvarer rundt 100.000 arbeidsledige, opp fra 2,5 prosent tilsvarende rundt 50.000 ledige.

- Den ledighetsøkningen sier vi nå at vi kan få allerde i løpet av 2009, sier sjeføkonomen.

- Bildet er dramatisk endret. Det er renner inn nye opplysninger fra alle mulige hold, konstaterer Dørum.

En styringsrente på 2,5 prosent neste høst vil kunne gi en boliglånsrente på rundt fire prosent

Les mer: . - Renten ned til 2,5 prosent

- Rentekutt gir inntektsforbedring
Dørum mener det beste med rentekuttene vil være at det gir en kjøpekraftsforbedring. Hver prosent kutt i renten løfter disponibel inntekt i husholdningene med én prosent.

- Det er litt avhengig av gjennomslaget til pengemarkedsrentene og til boliglånsrentene, sier Dørum.

I forrige nedgangsperiode kuttet Norges Bank renten helt ned til 1,75 prosent. Dørum er ikke sikker på om det vil skje denne gangen også. I stedet håper han på en bedre balanse mellom budsjettpoltikkken og pengepolitikken.

- Det kan være at sentralbanken vil føle at vi kuttet for mye forrige gang og at vi ikke kommer like langt ned nå.

- Større svingninger enn nødvendig
Og dersom sentralbanken kutter kraftig i renten håper Dørum at den i alle fall er rask med å få renten opp igjen.

- Det er argumenter mot å drive en slik stop-go-politikk i pengepolitikken, massivt ned, massivt opp igjen og massivt ned igjen. Det er å utsette boligmarkedet, privatøkonomi og realøkonomien for større svingninger enn man hadde behøvd å ha, sier sjeføkonomen.

- Da vi kuttet til 1,75 var det med på å trigge en kredittvekst som vi i mine øyne ikke burde hatt, sier Dørum.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.