Regjeringen har bevilget tilsammen 100 milliarder kroner til å løse opp i låneknuten i det norske kredittmarkedet.
Halvparten skal gå til norske banker. Håpet er at 50 milliarder kroner i ekstra "egenkapital" vil øke utlånene med 500 milliarder kroner.
- Det er vanskelig å fastslå eksakt hvor den norske bankpakken vil havne på kort og mellomlang sikt, men det er en fare for at mye av pengene kun vil hope seg opp som økte reserver hos bankene, sier finansekspert Espen Haug til DN.no.
Espen Haug har doktorgrad, og er blant annet spesialist på opsjonsprisingsmodeller. Han har jobbet i J.P. Morgan Chase og for flere hegdefond. Nå driver Haug for seg selv med aksjetrading, analyse og bokskriving.
Dramatisk økning
Han trekker parallellen tilbake til den store depresjonen på 30-tallet. Da fantes det knapt gode prosjekter å låne ut penger til dersom man tok hensyn den store usikkerheten i økonomien. Fremfor å låne ut pengene akkumulerte bankene i USA og store deler av verden så store kontantreserver som mulig.
- Bankenes pengereserver utover det de var pålagt å ha, økte dramatisk midt under den store depresjonen. I 1929 hadde amerikanske banker kun litt over 70 millioner dollar i ekstra reserver, i 1935 hadde dette beløpet økt til 1282 millioner dollar, en mildt sagt eksplosiv økning, sier han.
Han peker på at det for bankene individuelt sett er en fordel med mer penger på bok, fordi det reduserer faren for konkurs om økonomien fortsetter videre ned.
- Men for bankvesenet og samfunnet som helhet er det derimot trolig uheldig om bankene akkumulerer for mye ekstra reserver som de ikke låner ut. Flere økonomer mener denne opphopingen av penger hos bankene forlenget krisen under den store depresjonen på 30-tallet. Lavere renter og penger fra staten endte bare opp med i at pengene hopet seg opp hos bankene. Ingen ville ta sjansen på å låne ut for mye, sier han.
Putter pengene på sparekonto
I august 2008 hadde amerikanske banker kun litt over 4 milliarder dollar ekstra utover kravet til reserver. I januar 2009 hadde ekstrareservene til amerikanske banker økt eksplosivt til over 900 milliarder dollar.
De seneste ukene har de falt litt tilbake til snaut 700 milliarder dollar.
- Dette er stort sett penger som amerikanske banker putter på sparekonto hos den amerikanske sentralbanken FED, påpeker Haug.
En viss økning i bankreservene er viktig for å kunne motstå økt usikkerhet i markedet.
- Men en enorm opphopning av penger på konto hos FED er nok verdensøkonomien heller ikke tjent med, sier Haug.
Selv om sentralbanksjef Ben Bernanke er klar over problemstillingen, kan han ikke tvinge banker til å låne ut penger til dårlige prosjekter. Og det er trolig langt mellom de gode låneprosjektene i disse dager, tror Haug.
Kan ikke tvinge bankene
- Vil pengene hope seg opp også hos Norske Banker?
- Det er litt tidlig å si, men personlig tror jeg vi vil se mye av det samme mønsteret i Norge. Man kan ikke tvinge banker til å låne ut til dårlige prosjekter, sier Haug.
- Selv statsminister Jens Stoltenberg har jo sagt at det er til gode prosjekter pengene skal lånes ut, legger han til.
Ved vurdering av prosjekter i dagens økonomi må bankene i tillegg ta hensyn til økt usikkerhet i økonomien.
- Det er nærmest unntakstilstand i verdensøkonomien med fortsatt ekstrem stor risiko. Prosjekter som ser gode ut på papiret akkurat nå kan bli dårlig neste måned grunnet videre fall i verdensøkonomien. Det er klart mange banker rasjonelt vil stramme inn på utlån, sier han.
Kan være sunt
At Norge har mye penger oppspart og har en stor offentlig sektor som anses som en sikker betaler selv i nedgangstid kan redusere dette problemet noe.
- Det er likevel god grunn til å tro at mye av pengene som går til bankene vil ende opp som innskudd på konto hos sentralbanken eller som økte reserver på annen måte. Dette kan også være sunt, sier han.
Han forklarer det med at den kraftig økonomiske veksten de seneste årene i stor grad var bygget på en låneboble. Økte reserver hos bankene og mindre utlån kan derfor på mange måter også ses på som sunt.
- For rask og for sterk opphoping av pengene hos banken i form av eksplosiv vekst i reservene kan imidlertid lett skape en ond sirkel. Mindre utlån kan gi flere konkurser, flere arbeidsledige, flere som ikke kan betale sine lån, som igjen gir økt tap hos bankene og større problemer i hele økonomien.
Planlegge for det verste
I tillegg kan det hende at politikerne kan ha overvurdert effekten av bankpakken
- Jeg er redd politikerne har overvurdert den positive effekten på hele økonomien av hjelpepakker til bankene. Jeg tviler på at 50 milliarder til bankene vil medføre 400 til 500 millarder i utlån, sier han, og legger til:
- Det skremmende er at bankreservene økte kraftig under den store depresjonen og det ser de altså ut til å gjøre nå også. Vi får krysse fingrene håpe på det beste, men muligens planlegge for det verste.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.