- De fleste roboter er konstruert for å forsøke å finne mønstre og utnytte dem. Dersom noen klarer å finne mønsteret til roboten og utnytter det, så har de i prinsippet gjort det samme som roboten, sier forvalter Peter Warren til DN.no.

Dagens Næringsliv skriver tirsdag at en daghandler og en student er tiltalt for 72 tilfeller av kursmanipulasjon mot en aksjerobot.

Les: Lurte aksjerobot 2200 ganger

- Mange roboter har hatt som intensjon å nærmest lure markedet. De trigger på forskjellige ting som enten forsøker å skape kursbevegelser, eller hopper foran med en gang de merker at det skjer noe, sier han.

Smart å finne mønsteret
Peter Warren er fondsforvalter og eier finanskonsernet Warren, og har lang erf#229 fra aksjemarkedet.

- Jeg vil være forsiktig med å "hylle" disse folkene ettersom det ikke er avklart om de har gjort noe kriminelt, men du har vært ganske smart hvis du har klart å finne mønsteret til en slik robot og utnytte det. Roboten skal ikke være åpenbar, sier Warren.

Den ene av de to tiltalte, Svend Egil Larsen, kommenterte i november 2008 at Oslo Børs undersøkte kursbevegelser i Wilh. Wilhelmsen-aksjen. De store kursbevegelsene var ifølge Larsen utslag av handler han hadde gjort gjennom Nordnet, rettet mot Timber Hill.

Han var ikke bekymret for hva børsens undersøkelser ville vise.

- Tipper børsen undersøker om jeg kjenner den andre Nordnet-kunden som blandet seg inn i min lek med roboten fra Timber Hill, sa Larsen til Nettavisen .

Under saken kan du lese en forkl#229 av hvordan handlene som nå er gjenstand for tiltale er gjennomført.

Robot høyner risikoen
Warren understreker at han ikke kjenner detaljene i saken. Han regner med at Oslo Politidistrikt sitter på mer informasjon enn det som kommer frem i DNs sak ettersom politiet har valgt å ta ut tiltale.

Warren uttaler seg på prinsipielt grunnlag.

- Artikkelen har skapt mye engasjement blant aktører i aksjemarkedet, og har ført til innspill og reaksjoner i ulike aksjefora. Mange reagerer på at det blir slått ned på at noen her utnytter en svakhet hos en maskin, og at folk ikke ser hvordan det kan være ulovlig. Holdningen er at "Har du satt en maskin til å handle så har du satt en maskin til å handle, og må tåle at noen utnytter eventuelle svakheter ved den".

- Jeg er langt på vei enig i det. Har du valgt å la en maskin operere i aksjer som er illikvide over tid, så stiller jeg spørsmål ved det. Setter du en robot til det, har du høynet risikoen, sier Warren.

Denne risikoen er en del av gamet, bemerker han. Warren påpeker at de som lager programvaren til en sånn robot vil kjenne svakhetene, og vil vanligvis følge med om noen utnytter disse svakhetene. I mange tilfeller vil imidlertid robotene være involvert i så mange aksjer, på så mange markedsplasser verden over, at det vil være vanskelig å ha full informasjon.

- Robotgamet er som regel gjort av virkelig store aktører, plassert i titusenvis av aksjer. De vet at i noen av disse vil de bli påført tap, men det er en del av gamet. De tenker som så at med en stor nok mengde aksjer, har vi en matematisk fordel, en edge, som gjør at over tid vil tjene penger. Om noen manipulerer her og der vil et normalfordelt utfall likevel sikre at vi tjener penger, sier Warren.

- Timber Hill er smarte mennesker.

Manipulasjon?
Warren understreker at det er vanskelig å vite hva som har skjedd i akkurat denne saken. Han ser frem til å få en muligens prinsipielt viktig sak avklart i retten.

- En ting er å avsløre roboten og å finne mønsteret, en annen ting er å utnytte det for å påvirke kursen. Dersom en har skapt kunstig, ekstraordinære kursbevegelser i markedet minner det om markedsmanipulasjon, sier Warren.

Politiadvokat Christian Stenberg sier til DN tirsdag at : ”Etter påtalemyndighetens oppfatning er det bevisst manipulert mot den datamaskinen man har handlet mot, slik at datamaskinen har endret prisbildet sånn at man har kunnet tjene penger på det”.

Saken skal behandles i Oslo Tingrett over fem dager fra 20. september.




[lx3] Kort fortalt, her er hva som har skjedd ca 2200 ganger.



[lx3] En aktør (TMB) ligger i boka og viser 5k bid 9.7 og 5k ask 10



[lx3] Man kjøper 5000 XYZ til 10 kroner av TMB.



[lx3] Da flytter aktøren bid 9,8 ask 10,10



[lx3] Kjøper 100 @10,10



[lx3] Aktøren flytter seg til 9,9-10,2



[lx3] Kjøper 100 @ 10,20



[lx3] Aktøren flytter seg til 10-10,30



[lx3] Kjøper 100 @ 10,30



[lx3] Aktøren flytter seg til 10,1-10,4



[lx3] Kjøper 100 @ 10,40



[lx3] Aktøren flytter seg til 10,2-10,5



[lx3] Kjøper 100 @ 10,5



[lx3] Aktøren flytter seg til 10,3-10,6



[lx3] Selger så 5500 @ 10,3 (selv om den bare viser 5000 så er den skjult og tar resten også)



[lx3] Er aksjen shortbar så dumper man 5k på 10,30 bid og følger samme handelsmønster nedover også.



[lx3] P/L



[lx3] 56650-55150=1500

(...........................................)

[lx3] Dette kan man utnytte fordi aktøren gjør det samme gang på gang, den har ingen lærekurve.




De har ifølge tiltalen lagt inn ordre og foretatt over 2.200 transaksjoner som gir uriktig bilde av tilbud og etterspørsel etter aksjene. Ved å gjennomføre svært mange transaksjoner på kort tid har de jekket aksjekursen opp eller ned, før de har solgt eller kjøpt aksjebeholdningen.

De har handlet i følgende selskaper: Hafslund (B-aksjer), Wilh. Wilhelmsen og Odfjell (B-aksjer). Deres handel utgjorde en svært høy andel av totalomsetningen i disse aksjene i det aktuelle tidsrommet.

Kilde: Dagens Næringsliv

Diskuter saken under!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.