Økonomene er enige om én ting: Renten skal opp i løpet av det neste året.

Men økonomiekspertene i vår årlige spørsmålsrunde er langt fra enige i hvor mye påtroppende sentralbanksjef Øystein Olsen kommer til å heve renten med i sitt første år i sjefsstolen i Norges Bank.

For ett år siden så Norges Bank for seg at renten ville bli hevet minst tre ganger i løpet av 2010. Slik gikk det imidlertid ikke. Det ble med det ene rentehoppet i mai. Gjeldskrise i Europa, svakere vekst enn anslått her hjemme og lav inflasjon var blant faktorene som fikk sentralbanken til å skyve på rentehoppene gang på gang.

Dermed går vi ut av 2010 med en styringsrente som fortsatt er lav, nærmere bestemt 2,0 prosent.

Foran inngangen til 2011 har sentralbanken indikert at renten kan komme til å bli hevet to ganger med tilsammen 0,5 prosentpoeng i løpet av året. Dermed vil styringsrenten være på 2,5 prosent i desember

Vi spurt økonomene om hva sentralbanksjef Øystein Olsen bør gjøre med styringsrenten og hva de tror styringsrenten faktisk ligger på ved utgangen av 2011.

Nederst i saken kan du se en tabell med økonomenes anslag.

Senere kan du lese om ekspertenes spådommer om hvordan det går med verdensøkonomien i det nye året.

Les også: Slik blir 2011



- Bør heve fire ganger

 


- Slik det ser ut nå bør Norges Bank øke rentene fire ganger i 2011. Dette vil være en fornuftig avveiing mellom hensynet til innenlandsk etterspørsel og hensynet til inflasjonsutvikling og konkurranseevne.

- Hva er styringsrenten ved utgangen av 2011?

- Ettersom vi venter at kjerneinflasjonen vil holde seg forholdsvis lav, tror vi Norges Bank nøyer seg med tre renteøkninger. Foliorenten vil dermed ende på 2,75 prosent ved utgangen av året, tror Jullum.





- Minst tre rentehopp

 


- Renten bør heves minst tre ganger, en gang i andre, tredje og fjerde kvartal. En renteøkning i første kvartal bør også seriøst vurderes for å hindre at husholdningene skal slippe pengebrukten for mye løs.

- Hva er styringsrenten ved utgangen av 2011?

- Styringsrenten vil i slutten av 2011 være på 2,75 prosent, tror Juel.





- Ingen bråhast

 


- Gitt våre anslag er det ingen bråhast med å få rentene opp. Renteforskjellen bør ikke øke mer enn at kronekursen holder seg rimelig stabil. Vi tror renten vil bli hevet fra 2% til 2,5 prosent i løpet av året, med heving à 25 basispunkter i juni og oktober





- Bør sitte musestille

 


- Norges Bank bør sitte musestille og aldri kommentere valutakursen, mener Andreassen.

Han tror likevel sentralbanken hever renten med 0,25 prosentpoeng i løpet av året. Norges Bank har nemlig singalisert endringer i bankenes låne- og innskuddsordninger i sentralbanken.

- I pressemelding fra Norges Bank ved rentemøtet i desember de er klare på at det kommer kvoter på foliorenten. Dette vil bidra til å redusere forskjellen mellom folio- og tremåneders pengemarkedsrente (nibor). I en viss forstand vil det fungere som et rentekutt, fordi alt annet like vil den nye ordningen gi et fall i tre måneders pengemarkedsrente. For å oppveie denne effekten kan en legge opp til 25 basispunkter heving av foliorenten. I sum vil da tremåneders pengemarkedsrente slutte året på 2,5-2,7 prosent. Med andre ord omtrent som i dag, tror Andreassen.





- Bør fortsette normaliseringen

 


- Sentralbanksjefen bør fortsette normaliseringen av rentenivået. Vi tror styringsrenten er 2,50 prosent ved utgangen av 2011, men dersom boligprisveksten tiltar kan Norges Bank komme til å heve renten raskere, mener Wolden Bache.





- Ikke nødvendigvis rett medisin

 


- Olsen bør følge utviklingen globalt, og finansmarkedene spesielt, meget nøye. Ser en isolert på norsk økonomi burde en forvente at renten blir satt opp rundt sommeren slik som Norges Bank har antydet, mener Holvik.

- Men, og det er et stort men, utsiktene i andre land og særlig i Europa er meget usikre. Norge, som en liten åpen økonomi med stort lånebehov i privat sektor vil være sårbare for en ny runde med uro i banksektoren i Europa. Olsen bør derfor gå meget varsomt frem og heller holde litt mer igjen på rentehevinger enn å ta sjansen på å sette i gang spekulasjoner som kan gi kraftig utslag på kronekursen. Jeg vil også anbefale Olsen å se mer på monetære indekser som pengemengdevekst og kredittvekst som ledende indikatorer. Så lenge boligprisene stiger som følge av knapphet på boliger der flyttestrømmen går - og at oppgangen ikke skyldes sterk vekst i pengemengde og kredittvekst - så vil høyere rente ikke være rett medisin, mener Sparebank 1-økonomen.

- Jeg tror Norges Bank vil få problemer med å heve renten så høyt som de har signalisert, og at de mest sannsynlig kun greier å sette den opp til 2,25% ved utgangen av 2011. Jeg håper jo selvsagt at renten kan settes opp før – og at det skyldes at utviklingen globalt er i sterk bedring. Realistisk må vi imidlertid forvente at det kommer mer uro rundt Europa neste år og at det vil skape mer usikkerhet og legge en demper på optimismen neste år, mener Holvik.



- Risikoen større på oppsiden enn på nedsiden

 


- Vår nye sentralbanksjef bør vurdere å heve renten allerede i andre kvartal om økonomien fortsetter å bedre seg. Tidligere ble det varslet heving først på sensommeren, men med utviklingen som vi har sett den siste tiden og utsiktene for neste år, så bør Olsen heve renten tidligere enn anslått i siste rentebane. Jeg tror styringsrenten ved utgangen av året kan være 2.75 prosent, kanskje også 3 prosent hvis norsk og global økonomi ikke utsettes for andre sjokk. Oppsiderisikoen er med andre ord større enn nedsiderisikoen, understreker Chen.



- Nøyer seg med halvparten

 


- Øystein Olsen bør øke renten med ett prosentpoeng neste år, men jeg tror han nøyer seg med det halve. Dermed vil styringsrenten ligge på 2,5 prosent ved utgangen av året, sier Furre.



- Bør heve tidligere

 


- Vi mener Olsen bør heve renten tidligere enn Norges Bank så langt har signalisert, vi venter at neste steg tas i mars eller mai, og ikke i juni – august som banken har indikert. Renten kan heves tre ganger opp til 2,75 prosent om ett år. Risikoen er på begge sider, som usikkerheten for norsk økonomi, mener Andreassen.



Økonomenes anslag

Hva ligger styringsrenten på ved utgangen av 2011?

Les også: Slik blir 2011

Her er eksperttipsene for din privatøkonomi
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.