Noen måneder før gjeldskrisen for alvor slo inn over de såkalte perifere økonomiene i Europa ifjor vår, solgte det norske oljefondet unna sør-europeisk statsgjeld i stor stil.
Oljefondet kvittet seg med portugisiske, italienske, greske og spanske statsobligasjoner for rundt 80 milliarder kroner.
Ifølge oljefondsjef Yngve Slyngstad forsvant dermed omtrent halvparten av beholdningen av statsgjeld fra disse landene før prisene kollapset. Senere, når prisene hadde kommet ned og rentene hadde gått i taket, snudde fondet seg rundt og kjøpte tilbake deler av gjelden.
Positiv
Slyngstad mener utsiktene til avkastning på de sør-europeiske statsobligasjonene ble langt mer attraktiv i løpet av fjoråret - og han tror investeringen vil fortsette å kaste av seg også i år.
- Vi mener tiltakene som europeiske politikere gjennomførte i 2010 var positive, så vi er optimistiske med tanke på at tiltakene som blir gjennomført i 2011 vil være positive for obligasjonseierne, sier Slyngstad i et intervju med Wall Street Journal tirsdag.
Fondet startet opp oppkjøpene igjen i fjorårets tredje kvartal. I slutten av september sto spansk statsgjeld for den syvende største beholdningen av statsgjeld i oljefondet, ifølge Bloomberg. 60,4 prosent av oljefondets investeringer i september var i Europa, opp fra 59,6 prosent i juni. Oljefondet hadde 1.150 milliarder kroner i obligasjoner.
Krisefond
Selv om oppkjøpene mot slutten av fjoråret reflekterer at fondet mener at utsiktene er attraktive, er Slyngstad klar på at gjeldskrisen i Europa ikke er over.
- Med all den uroen som er i obligasjonsmarkedet føles det ikke som at dette er forbi, sier Slyngtad til avisen.
I tillegg til statsgjeld utstedt av de kriserammede landene, har oljefondet også vist interesse for gjeld utstedt av eurosonens krisefond European Financial Stability Facility (EFSF). Da EFSF hentet inn fem milliarder euro gjennom utstedelse av femårige obligasjoner med toppratingen AAA i slutten av januar var oljefondet blant investorene som kastet seg på.
Oljefondet mener dette er en attraktiv investering siden obligasjonene har langt mindre risiko enn obligasjoner utstedt direkte av de kriserammede landene. Og det var ikke bare det norske oljefondet som likte den nye kriselånskonstruksjonen. Auksjonen var ni ganger overtegnet og den femårige obligasjonen fikk en rente på 2,89 prosent eller 0,57 prosentpoeng høyere enn tysk statsgjeld med samme løpetid.
"Avkastningsfri risiko"
Lav avkastning på såkalte risikofire investeringer, som for eksempel tysk statsgjeld, ble en utfordring for fondet i løpet av fjoråret. I handlingsregelen for bruken av oljepenger i norsk økonomi, forutsettes det at oljefondet har en årlig realavkastning på fire prosent.
Da renten på de aller tryggeste papirene falt helt ned mot to prosent ifjor høst ble situasjonen spesielt utfordrende.
- Det er en realavkastning etter inflasjon som ikke er veldig god. Det som så ut som risikofri avkastning er blitt avkastningsfri risiko, sier Slyngstad.
Les også:
Oljefondet kastet seg over europeisk krisegjeld
Kan gjøre kule på utskjelt investering
Her er noe å strekke seg etter, Slyngstad! (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.