Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Gunnar Lier
Gunnar Lier les mer

no_topic

- Staten mangler enkel logikk

Slik vil finansekspertene at Oljefondet skal forvaltes.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Onsdag langet milliardær og investor Øystein Stray Spetalen igjen ut mot oljefondet i DN.no.

Spetalen opplever en ekstrem risiko ved at oljefondet de seneste årene har vært 60 prosent investert i aksjer, vektet opp fra tidligere 40 prosent. Han mener i tillegg at vi frem til nå ikke har tjent på disse investeringene - en påstand Norges Bank og Oljefondet avviser.

Les mer her: - Jeg vet hvor mange syltelabber som prøver å stjele sånne penger

DN.no har spurt et knippe finanseksperrter hvordaan de mener oljefondet best skal forvaltes.

 

- Må ha risiko for å tjene penger
Professorene Tore Johnsen, Espen Sirnes og Espen Gaarder Haug mener at 60 prosent aksjeinvestering virker fornuftig.

- Inndelingen balanserer hensynet til langsiktig realavkastning (mer aksjer) og til kortsiktig sikkerhet og behovet for politisk legitimitet (mer obligasjoner), sier Johnsen, som er professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole. Johnsen har også hatt oppdrag for Oljefondet og har en sønn som er aksjesjef i fondet.

Han sier at 60 prosent er minimum aksjeandel for tilsvarende langsiktige fond internasjonalt.

- Det er en stor risiko i aksjer, men man må også ta risiko for å tjene penger. Jeg ser ikke noe spesielt galt med å ha 60 prosent i aksjemarkedene, tilføyer finansprofessor Espen Haug ved Handelshøyskolen UMB i Ås.

Finansekspertene mener at statsobligasjoner har vel så stor risiko for å beholde sin verdi som aksjer.

- Siste par år har vist at statsobligasjoner ikke gir den langsiktige sikkerhet som Spetalen har fremhevet, her har kredittrisiko kommet i tillegg til inflasjonsrisiko, sier Johnsen.

- Det er pussig at Spetalen ikke ser at det er stor risiko med obligasjoner også. Jeg er også usikker på hva han mener når han sier at vi ikke har tjent på aksjer: Det har vi, sier førsteamanuensis i finans ved Universitetet i Tromsø Espen Sirnes.

 

Aksjer, råvarer og infrastruktur
Haug poengterer at problematikken ikke bare dreier seg om hvor mye aksjer og obligasjoner man har, men hvordan man forvalter dem: For å svare på hvordan man bør vekte aksjer, obligasjoner og eiendom må man først spørre hva pengene skal benyttes til på sikt.

- Man bør investere i aktiva som minimerer risiko mellom det man investerer i og det man skal benytte pengene til, mener Haug.

Professoren mener et bra alternativ til dagens investeringsprofil er å drive med smart passiv forvaltning og dermed få kostnadene ned. Han foreslår også å spre risikoen ytterligere.

Johnsen anbefarer investering i aktiva som aksjer, råvarer og infrastruktur, men poengterer at dette forutsetter bedre systemer for kontroll av operasjonell risiko.

Professorene synes også det blir spennende å se hva Oljefondet får til i eiendom.

- Mangel på enkel logikk
Finansprofessor Espen Gaarder Haug mener at større deler av Oljefondet helt klart burde blitt investert i Norge.

- Staten ser ut til å ha mangel på enkel logikk her. Det er helt innlysende for folk flest at det er rimeligere med jevnt vedlikehold enn å la ting forfalle så mye at det nærmest blir snakk om totalrestaurering. Hvor mange ville satt de neste lønnsposene sine i aksjer og obligasjoner om huset deres sto og råtnet? Enhver oppegående person ville naturligvis ha benyttet mer penger på jevnlig vedlikehold fremfor å satse alt på aksjer og obligasjoner, sier Haug til DN.no.

Han mener staten må begynne å skille bedre mellom hva som er kostnader/forbruk og investeringer.

- Man må slutte å se på all bruk av penger innenlands som forbruk. Det er en rekke fantastiske investeringsprosjekter i Norge. Langt bedre vedlikehold er en slik innlysende god investering. Sykehus prater om mangel på moderne medisinsk utstyr, dette er trolig en annen god investering, sier professoren.

Johnsen mener at en større del av investeringer utenfor fondet bør gå til ny- og reinvesteringer i infrastruktur i landet, men er ikke enig i at større deler av fondet bør investeres her. Tvert imot mener han at staten allerede er en for stor investor i Norge. Sirnes har også et annet syn enn Haug:

- Hensynet til risikospredning og fremtidig importbehov når oljen tar slutt tilsier internasjonal investering. Det er ikke hensiktsmessig å sette alle pengene fra samme sted som man henter skatteinntektene, sier Haug.

- Kompetanse, kompetanse, kompetanse
Sirnes mener det er nokså urealistisk og lite hensiktsmessig å satse på å bygge opp et finanssenter i Norge, fordi høye skatter, perifer beliggenhet og ingen eksisterende finansnæring av betydning sammenlignet med de andre store finanssentrene tilsier dette.

- Finanssenter er klynger som det er svært vanskelig å flytte, med mindre man kan lokke med lave skatter, og det kan jo ikke Norge. Å flytte City i London til Oslo virker derfor som et i overkant ambisiøst prosjekt, sier han.

Haug mener en andel av pengene med fordel kunne blitt forvaltet fra finansnæringen i Norge, men legger til at vi dessverre sliter med få solide forvaltningsmiljøer.

- Innen forvaltning er det tre ting man må fokusere på: kompetanse, kompetanse, kompetanse. Det norske finansmiljøet har mest erf#229 på megling og salg av finansielle produkter, og mindre på profesjonell forvaltning i de internasjonale finansmarkedene. Men det burde være fullt mulig å få bygget opp- og styrket det norske forvaltningsmiljøet, sier Espen Haug.

Les også: - Det må da være bedre å være rik enn å være fattig