- Marginene skal opp, lovet Bjerke aksjonærene i bankgiganten. Og slikt løfte er sjelden gode nyheter for bankens lånekunder. For i klartekst betyr det at du og jeg vil måtte betale mer for boliglånene våre.
Da DNB la frem resultatene for fjerde kvartal 2012 torsdag formiddag, kunne den legge frem tall som viste at inntekten banken har fra renter steg sist kvartal - til tross for at utlånene totalt sett krympet noe.
Netto renteinntekter landet på 4.378 millioner kroner, opp fra 3.812 millioner kroner i fjerde kvartal 2011. Målet for DNB er å øke rentemarginene med seks prosent i 2013.
Les også: Blandet fra DNB
Peker på myndighetene
Noe av årsaken til at Bjerke garanterer at banken vil ta seg bedre betalt for å låne ut penger til boligkjøp i fremtiden er krav fra Finanstilsynet. De norske finansmyndighetene ser nå på hvordan de skal vekte boliglånene når de beregner kapitalkravene de stiller til bankene.
- De særnorske kapitalkravene har en kostnad. Spørsmålet er hvor stor denne låneavgiften skal være i forhold til sikkerhet, gjentok Bjerke flere ganger i løpet av presentasjonen.
På spørsmål fra en analytiker om når hevingen vil skje, svarte DNBs konsernsjef:
- Jeg kan ikke sitte her og si nøyaktig når rentene skal opp. Men vi har allerede satt opp rentene på fastlån og redusert renten på innskudd.
Frykter ikke boligsmell for bankene
Til tross for at Finanstilsynet mener det er behov for at bankene i Norge har bedre kapitaldekning enn konkurrentene i Sverige, mener ikke Bjerke det er noen overhengende fare for at DNB vil slite om det blir et stor fall i boligprisene.
- Man vet aldri hvor boligmarkedet vil ta veien og jeg skal ikke si skråsikkert at det ikke vil falle. Men vi er godt rustet. Stort sett er det makroøkonomiske vridningseffekter på forbruket myndighetene er bekymret for, sa Bjerke. Han viste til at da boligprisene fallt på 90-tallet resulterte ikke det i store tap for bankene.
- Det er ikke bankenes situasjon men prøver å ta høyde for andre effekter. Resultatet var at folk brukte mindre på forbruk, sa Bjerke.
Han mener det ville vært riktigere at myndighetene heller så på hvilke virkemidler de har innenfor skatteystemet enn å pålegge strengere kapitalkrav for de norske bankene.
- Da ville de oppnådd det samme, uten bieffektene som nå følger med på lasset.
Les også: DNB landets største meglerhus i januar
<b>Milliardoverskudd i DNB Markets</b>
<b>Supertall fra DNB</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.