Det kinesiske skyggebanksystemet, der en uregulert underskog av finansinstitusjoner de siste 5-6 årene har vært villig til å ta skyhøy risiko i bytte mot høy rente, har av flere vært beskrevet som en tikkende bombe.

- Overdreven
Makroøkonom Ole André Kjennerud i DNB Markets mener imidlertid at frykten er overdreven.

"Vi mener det er en overdreven mistillit til det kinesiske gråmarkedet, og at risikoen forbundet med eventuelle mislighold er langt mindre enn det for eksempel var i USA i forkant av finanskrisen. Likevel tror vi at myndighetene vil være mer komfortable med en noe lavere kredittvekst enn det Kina har i dag", skriver han i en oppdatering tirsdag.

Det er ikke mer enn uker siden kinesiske myndigheter måtte redde en gruppe investorer som hadde satset milliarder i et konkursrammet gruveselskap gjennom et spareprodukt som var solgt via en av Kinas største banker. Frykten var at et mislighold ville utløse global panikk.

«Dette er et systematisk problem. Hvis lokalmyndighetene fortsetter med å redde selskaper og låneprodukter som er i mislighold er dette farlig. Det gis implisitt en garanti om at hvis beløpet er høyt nok vil det være en statsgaranti», skrev Merrill Lynch-strateg David Cui i en rapport for knappe to uker siden.

BAKGRUNN: Økt systemrisiko i Kina og Advarer om global panikk

Blir lokket med skyhøy rente
Det er i Kina gitt store beløp i lån til selskaper som ikke kvalifiserer for annen finansiering via trustselskaper. Likvide investorer har blitt lokket med en rente som ligger tre-fire ganger høyere enn hva de kan oppnå i bankene.

Investorer i det gruveeksponerte høyrenteproduktet «Credit Equals Gold #1» ble lokket med 11 prosent rente under forutsetning av at de investerte minimum tre millioner kroner.

Denne typen spareprodukter utgjør en enorm risiko for den kinesiske økonomien. Hvis lokalmyndighetene skulle påta seg garantiansvar for alle tilsvarende lån foretatt av lokale selskaper etter samme modell vil dette koste minst 4700 milliarder kroner, ifølge beregninger Bloomberg har foretatt.

Ser begrenset mislighold
Trustsektoren består av i alt 67 finansinstitusjoner som har en balanse på 18 prosent av BNP, en dobling på kun tre år, ifølge DNB. Mer enn 60 prosent av økningen har gått til å finansiere vekst i infrastruktur og boliginvesteringer, og lån og investeringer i ikke-finansielle selskaper.

Kjennerud mener konkursrisikoen er lav i de to førstnevnte og tror eventuelle mislighold vil være begrensede. Han tror også at ringvirkningene av eventuelle mislighold vil være håndterbare, blant annet på grunn av de omfattende kapitalrestriksjonene til myndighetene, som innskrenker husholdningenes muligheter til å flytte penger ut av landet

"Selv om det skulle spisse seg til i trustsektoren, for eksempel ved at noen av de ikke-finansielle selskapene går konkurs, tror vi kredittmarkedet og økonomien vil håndtere dette. Isolert sett vil investorer i trustselskapene, som hovedsakelig består av velstående husholdninger, bli mer forsiktige med å investere i denne type aktiva. Det vil gjøre det vanskeligere for bedrifter å refinansiere, samtidig som lånekostnadene vil øke", skriver han.

- Avtakende tendens
Den kinesiske sentralbanken frigjorde i helgen tall for den samlede kreditten i økonomien. I januar økte utestående banklån med 1163 milliarder yuan, mens det ifølge Reuters var ventet en vekst på 1100 milliarder. Den samlede kreditten, «total social financing», økte med 2580 milliarder yuan. Dette er høyt, men senest ifjor økte kreditten med tilsvarende beløp, ifølge DNB Markets

"Den underliggende tendensen er at kredittveksten er avtakende, ikke tiltakende. Det skyldes først og fremst svakere vekst i gråmarkedet, som har blitt en stadig viktigere del av kredittmarkedet i Kina de siste årene. Til tross for det er gråmarkedet lite sammenlignet med banksektoren, spesielt trustsektoren, som er den delen av gråmarkedet som det er størst usikkerhet om", skriver han i oppdateringen.

Kjennerud mener imidlertid at de kinesiske kredittveksttallene må tolkes med "en god porsjon varsomhet" på grunn av flere sesongmessige forhold. Kinesisk nyttår, som veksler mellom januar og februar, bidrar til at banker både fremskynder og utsetterkredittgivningen. Samtidig begynte nyttårsfeiringen i år på den siste dagen i januar, og trolig har bankene fremskyndet noe av kredittgivningen fra februar til januar, påpeker DNB-økonomen.

"Det var vi også vitne til i 2013, og da ble resultatet at februar ble unormalt svak. Deler av den normale februarkreditten ble også utsatt en måned, noe som bidro en unormalt høy kredittvekst i mars", konkluderer han.

Høy inngang på året
I tillegg har kinesiske banker hatt en tendens til å øke utlånene kraftig i begynnelsen av året.

Det skyldes at bankene hvert år tildeles utlånskvoter som legger et tak på hvor mye de kan låne ut i løpet av et kalenderår. Historisk har bankene ønsket å benytte seg av kvotene så fort som mulig, ifølge Kjennerud.

"Det har gitt en solid økning i kreditten i begynnelsen av året, og dertil svak kredittvekst mot slutten av året. Skulle bankene dessuten forvente at myndighetene kommer til å stramme ytterligere til på kreditten, vil det kunne gi en enda mer aggressiv utlånspraksis i de første månedene i året", skriver han.








Les mer:
Advarer om global panikk
Kina vil temme finanssektorens villdyr
Gråmarkedet i Kina er en tidsinnstilt bombe

Les også:
Soros vedder milliarder på børsfall
DNO-skrell på børsen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.