Stavanger-solen brenner så intenst at man saktens kan få mistanker om global oppvarming. Likevel, på Institutt for petroleumsteknologi er instituttleder og petroleumsgeolog Hans Borge temmelig avvisende til de stadige rapportene fra FNs klimapanel.

Igår la klimapanelet frem den andre av fem hovedrapporter om klimaendringene, en rapport som tar for seg virkninger, sårbarhet og tilpasning. Borge er ikke imponert.

– For det første savner jeg mer faglig debatt. Det blir mye tro og synsing. Det virker på meg som om FNs klimapanel bruker et stort antall bidragsytere for å underbygge sine teorier, i stedet for faglig tyngde.

Faglig bakgrunn

Borge mener å ha faglig belegg for sine meninger. Geologer har studert klimavariasjoner på jordkloden gjennom millioner av år. Han er skeptisk til den vitenskapelige metoden klimaforskerne benytter.

– Skal du ha en modell som omfatter hele kloden, sier det seg selv at usikkerheten blir enorm. Det er så mye som kan påvirke klimaet, både solflekker, jordens rotasjon og planetenes baner kan spille inn. Det er så mange ting som spiller inn at det blir mer spekulasjon enn vitenskap, sier Borge.

Han mener klimadiskusjonen tar oppmerksomheten bort fra andre ting han mener er viktigere, som biologisk mangfold og rovdrift på klodens ressurser, og bekymrer seg for neddyrking, avskoging og redusert artsmangfold. Borge frykter at klimatiltak legger beslag på store ressurser som ellers kunne ha gått til tradisjonelle miljøtiltak.

Han mener noen klimatiltak virker direkte mot sin hensikt, som karbonfangst og -lagring. Borge tror metoden vil øke forbruket av fossile brensler.

– Så ser vi at miljøorganisasjonene kappes om å kjøre rundt i batteribiler. Jeg er sikker på at hvis man gjør en livsløpsanalyse, kommer disse bilene dårlig ut. Tenk på all energien som går med til å produsere, lade, vedlikeholde og resirkulere dem. Tungmetaller og giftstoffer kommer i tillegg, sier han.

Misforstått

Borge hevder at miljøorganisasjonene står for en misforstått teknologioptimisme.

– Strammer en for eksempel inn på olje- og gassutvinningen, vil kullbruken garantert øke. Det er ikke noe alternativ til det, ellers vil folk fryse og sulte ihjel.

For å skape mat til syv-åtte milliarder mennesker må du ha industrielt jordbruk. Industrielt jordbruk krever store mengder energi, sier han, og bemerker i en bisetning at jordbruket i Norge antagelig er det mest energikrevende i verden.

Utbredt geologoppfatning

Utad aksepterer de fleste store oljeselskapene teorien om menneskeskapt global oppvarming. Likevel er mange geologer skeptiske, ifølge geolog og tidligere oljeselskapssjef Erik Haugane, som nå er direktør i statlige Siva.

Haugane mener geologien er «den minst religiøse vitenskapen». Han mener alle modeller som beskriver jorden i dag må kunne forklares gjennom hele jordens historie. I et geologisk perspektiv er klimaendringer en normaltilstand, ifølge Haugane. Han viser til at det ikke var noen isbreer i Norge for 6000 år siden, før det gradvis ble kaldere frem til middelalderen, før det snudde.

Ifølge Haugane har geologene aldri hatt en god modell for å forklare kortsiktige klimasvingninger, annet enn at det er solen som styrer. Han mener i likhet med Borge at det er særdeles vanskelig å lage en presis klimamodell for hele kloden.

– Så når geologer generelt er lite stresset over klimapanelets spådommer, så skyldes det at vi ikke kan observere unormale forhold i dag. Frykten er alene tuftet på en modell hvor økte CO2-konsentrasjoner skal kunne hete opp jorden. Og dersom det er så åpenbart som klimapanelet vil ha det til, så burde de klare å overbevise også geologene, sier Haugane.

Han noterer seg også at eiendomsmarkedet fremdeles verdsetter strandeiendommer høyt.

– Personlig er jeg villig til å vedde på at det ikke vil skje noe dramatisk. Hvorfor vil mange satse milliarder for å redusere CO2-utslipp, men samtidig tviholde på eiendommer som presumptivt kommer til å bli verdiløse?

Les også på DN.no i dag:

- Om 30 år bør Norge være oljefritt

  - Jeg tror skatter og avgifter gir raskest endringer (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.