Økningen i sykefraværet er tre ganger så høy blant de gravide som blant kvinner for øvrig og nesten sju ganger så høy som for menn. Siden 1993 er de konkrete tallene at gravides sykefravær har økt gjennomsnittlig 0,94 prosentpoeng per år, mot 0,29 for ikke-gravide kvinner og 0,14 for menn, sier psykolog og professor Mykletun til Aftenposten.

Menns legemeldte sykefravær lå på 4,2 prosent i første kvartal i år, og kvinners andel var på 7,3 prosent, viser tall fra Nav.

Forskeren har ingen god forklaring på den økte hyppigheten av sykmeldinger blant vordende mødre og ser ingen biologisk forklaring. Han peker på at flere kvinner enn menn nå tar høyere utdanning og at kvinner venter lenger med å få barn. Men at gravides økte alder forklarer ikke at det er unge gravide som er mer sykmeldt enn tidligere.

– Jeg har vært jordmor i 30 år og ser jo at til tross for at kvinner i dag slutter å jobbe tre uker før termin, så blir mange sykmeldte, sier lederen Kirsten Jørgensen i Den norske jordmorforening, som heller ikke har noen god forklaring.

Hun anslår at mange kvinner føler seg mer presset i arbeidslivet enn tidligere. I kommuner med god jordmorkapasitet er også erfaringen at sykefraværet går ned.

– I dag er det for få jordmødre i kommunehelsetjenesten. Å øke stillingene ute i kommunene er med i regjeringsplattformen. Blir det gjennomført, er mye gjort, tror Jørgensen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.