Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Ingeniørstudentene Cathrine Heltzen og Viggo Tellefsen Wivestad på forelesning ved Høyskolen i Oslo- og Akershus. Begge foto: Per Thrana
Ingeniørstudentene Cathrine Heltzen og Viggo Tellefsen Wivestad på forelesning ved Høyskolen i Oslo- og Akershus. Begge foto: Per Thrana les mer

Utdannelse

Stryker mest – med vilje

Mange ingeniørstudenter velger å stryke på eksamen med vilje. Det kan ha ført Høgskolen i Oslo og Akershus opp i stryktoppen.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Ingeniørstudentene har fortsatt en av de høyeste strykprosentene blant studenter i Norge. Våren 2014 ligger den samlede strykprosenten på 14,8, samme som vårsemesteret ifjor, ifølge Database for statistikk om høyere utdanning. Dette til tross for at ingeniørorganisasjoner og utdanningsinstitusjoner det siste året har jobbet for å redusere stryk.

 

Ikke sitteplasser til alle

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har høy strykprosent for vårhalvåret 2014. Med 18,2 prosent er det likevel en prosent lavere enn ifjor vår.

21,7

Våren 2014 var det 21,7 prosent stryk ved ingeniørlinjene ved Høyskolen i Vestfold og Buskerud. De topper statistikken på landsbasis.

Vis mer
– Var det ikke i vår det var så fint vær, sier tredjeårsstudent på elektroingeniør Cathrine Heltzen og smiler.

Hun og klassekamerat Viggo Tellefsen Wivestad tror strykprosenten kan skyldes at HiOA tar inn mange studenter.

– I første klasse er det ikke sitteplasser til alle engang, fordi skolen regner med at mange faller fra. Opptakskravet er ikke så høyt, så mange studenter får nok et sjokk første året, sier Wivestad og legger til at det er et vanskelig teoretisk studie.

«Strategiske stryk»

HiOAs studiedirektør Marianne Brattland peker på at studentene ved teknologiutdanningene konkurrerer om de beste jobbene, og mener mange benytter seg av konteeksamen for å forbedre karakterene.

– De som sikter mot de mest attraktive jobbene vet at de må sikre seg A-er og B-er i alle fag. Dette er naturligvis vanskelig å oppnå, og mange tyr til mulighet til å «konte» (ny eller utsatt eksamen red.anm.) for å kunne spre belastningen litt jevnere utover året. Derfor blir det endel «strategiske stryk», sier Brattland.

– Mange studenter får nok et sjokk første året, sier Viggo Tellefsen Wivestad. Her med medstudent Cathrine Heltzen. Foto: Per Thrana
Antall studenter som tok opp eksamen lå på 17 prosent for 2013–2014. Ni prosent sto uten bestått etter to forsøk.

Elektroingeniør Heltzen sier hun er en av dem som har strøket med vilje.

– Jeg hadde helt glemt det fordi jeg ikke tenker på det som stryk. Jeg fikk barn i en eksamensperiode og besluttet å møte opp for å få taktisk stryk og ta eksamen opp igjen senere. Jeg lærer jo noe av å se på den første eksamensoppgaven også. Så jeg passet på at det jeg leverte akkurat ikke var bra nok. Høy strykprosent betyr ikke at vi er svakere, men at mange velger taktisk stryking, sier hun.

Bedre tid til å lese

Det kan prodekan Sturla Rolfsen ved teknologifakultetet bekrefte.

– Vi innførte en regel som sier at du ikke har lov til å konte uten å ha strøket. Enkelte studenter møter opp og leverer noe de vet går til stryk, for å få bedre tid til å lese, og ta opp i august eller februar, sier han.

– Vil dere ha en kultur der studentene stryker med vilje?

– Vi ønsker ikke det. Problemet med varianten vi hadde før, der alle kunne konte, var at veldig mange ville forbedre karakteren. Det blir kostbart, og vi får et organiseringsproblem, sier han.

Rolfsen påpeker at eksamenene ikke alltid er sammenlignbare. Ingeniørene har mange fag som teller ti studiepoeng, og disse er det enklere å stryke i.

Ifølge studiedirektør Brattland har HiOA satt inn flere lærere per student i de vanskelige fagene, øvingstimer med lærere tilstede, samt ekstra matteundervisning før studiestart.

Ingeniørstudentene ved Høyskolen i Vestfold og Buskerud topper strykstatistikken med 21,7 prosent. 

Olaf Hallan Graven, instituttleder for ingeniørfagene i Kongsberg, mener skolen har tatt inn for mange studenter.

– Vi har tatt inn flere enn vi burde. Men vi kan ikke la de som ikke er gode nok stå i faget, selv om stryk gir økonomiske konsekvenser. I år tok vi inn litt færre fordi vi sliter med å få gjennom alle. Nå kommer ikke lenger alle inn. Det betyr at vi får bedre studenter fra videregående. Vi har ennå ikke sett effekten av lavere og bedre opptak, sier Graven.

Mindre stryk enn før

Høyskolen samlet sett har gått ned fra 22,25 i strykprosent på samme tid i 2013. Det var altså før fusjonen av de to høyskolene 1. januar 2014.

Den fusjonerte høyskolen skal bevisst ha jobbet for å få ned strykprosenten for ingeniørstudentene, blant annet ved å legge inn ekstra undervisning, flere obligatoriske innleveringer og krav om å bestå ett fag for å kunne ta det neste.

På landsbasis er det bare 65 prosent av ingeniørstudentene som fullfører studiet i løpet av en femårsperiode, ifølge Statistisk sentralbyrå.

 

Bekymrede studenter

Oslo: Leder Steinar Pedersen i NITO Studentene, en organisasjon for ingeniør- og teknologstudenter, tror ikke årsaken til høyere strykprosent er dårligere studenter. Han mener strykprosenten kan ses i sammenheng med for høyt opptak, lav grad av veiledning og oppfølging og for lite statlig finansiering.

Leder for NITO Studentene Steinar Pedersen er bekymret for strykprosenten
Lav gjennomføringsgrad og færre som fullfører på normert tid vil ifølge Pedersen være bekymringsfullt for bedrifter og kommuner med stort behov for ingeniørkompetanse.

– Ingeniørstudiene er faglig tunge, og krever mye av studentene. Det er av denne grunnen naturlig at det er noe høyere strykprosent i de tyngste tekniske studiene. Det er bekymringsverdig at nivået er så høyt som det er, sier han.

 

- Overbooking

Oslo: Generalsekretær Ivar Horneland Kristensen i Tekna mener at studiestedene fortsatt tar inn altfor mange nye studenter.

– De siste årene er det dessverre vært et økende problem med overbooking av studenter til lærerstedene. Overfylte laboratorier og manglende veiledning fører til at flere faller av. I tillegg er finansieringsordningene for studentene for dårlige, slik at de fleste må jobbe ved siden av studiene. I krevende teknologi- og realfag går dette utover resultatene, sier Kristensen.

– Hva kan gjøres for å snu utviklingen i 2015?

– Det er viktig at politikere tar grep og arbeider for at kvaliteten i grunnskole og videregående utdannelse styrkes. Vi må ha lærere med god fagkompetanse, vi må ha en skole der utstyrskvaliteten er på topp, sier Tekna-generalsekretæren.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Talent Høyere utdanning Utdannelse
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer