Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
- En minimumsplan gir ikke en pensjon av betydning, advarer forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
- En minimumsplan gir ikke en pensjon av betydning, advarer forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix les mer

no_topic

Sjekk hvor mye pensjon du går glipp av

...  hvis jobben tilbyr deg en dårlig pensjonsordning.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Rundt en halv million bedrifter tilbyr den dårligste tillatte pensjonsordningen i markedet, ifølge forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

De som jobber i privat sektor vil komme langt bedre ut av det ved å velge en bedrift med høyere innskuddssatser, påpeker hun.

Fra i år har det blitt åpnet for vesentlig høyere innskudd enn det som har vært tillatt i innskuddsordninger.

- Er du 35 år og tjener 800.000 kroner vil den beste innskuddspensjonen gi deg 3,7 millioner kroner mer på pensjonskontoen din når du fyller 67 år enn den dårligste ordningen i markedet, sier Sandmæl.

En 35-åring får følgende pensjonskapital i dagens kroneverdi:

Lønn

500.000

500.000

800.000

800.000

Saldo ved

62 år

67 år

62 år

67 år

Innskuddsplan:

 

 

 

 

2 %

340.000

429.000

588.000

741.000

4 %

680.000

857.000

1.175.000

1.480.000

5+8%

850.000

1.070.000

1.800.000

2.270.000

7+25,1%

1.445.000

1.820.000

3.600.000

4.500.000

* Forutsetninger er:
Lønns- og G-vekst: 2,5 % (bransjestandard, ny)
Inflasjon: 2,5 % (bransjestandard, uendret)
Avkastning: 5,72 % for 50 % aksjeandel (bransjestandard, ny)

Hvis man skal simulere 15 års utbetaling (minstetid ved uttak 62) år eller 10 års utbetaling (minstetid ved uttak 67 år), kan man altså dele kapitalen på 15 / 10.

Silje Sandmæl. Foto: Kristine Nyborg.
- En minimumsplan gir ikke en pensjon av betydning. En kapital på kr 340.000 kroner gir bare et par tusenlapper i måneden før skatt hvis den deles på 15 år. Men den nye maksimumssatsen kan gi en betydelig pensjon, selv over 15 år. En kapital på 4.500.000 kroner gir en brutto pensjon på 25.000 kroner per måned, eller 37,5 prosent av lønn, sier Sandmæl.

Pensjon

I dag er norske arbeidsgivere pålagt å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Innholdet i disse varierer kraftig. Et hovedskille går på om man jobber i offentlig eller privat sektor.

Ansatte i stat og kommune er per i dag omfattet av en ytelsespensjon som sikrer den enkelte en total alderspensjon (folketrygd og tjenestepensjon) på 66 % av sluttlønn hele livet. Det forutsettes at du tilfredsstiller kravene om 30 års ansettelse i stat/kommune.

I privat sektor kan du være omfattet av to ulike pensjonsordninger. Enten en innskuddspensjon eller en ytelsespensjon. Innskuddspensjon er etter hvert blitt den vanligste formen for tjenestepensjon i privat sektor. Hvor stor pensjonen blir, avhenger av hvor mye som er spart, hvilken avkastning som oppnås i de fondene det spares i og hvor lenge pensjonen skal utbetales. Bedriften sparer på vegne av den ansatte et bestemt beløp som fastsettes som en prosent av lønnen hvert år. Ifølge lov om obligatorisk tjenestepensjon skal minimum 2 % av lønn mellom 1 G og 12 G innbetales til den ansattes pensjonskonto. G står for grunnbeløpet i folketrygden, og reguleres hvert år, for tiden 88.370 kroner. Pengene som spares opp må betales ut over minimum 10 år. Det mest vanlige er å få pengene utbetalt over 15 år, eller til pengesekken er tom. Hvis du faller fra er det arvingene dine som får pengene. 

Vis mer
Sandmæl mener det er minst like interessant å se på forholdet mellom de ulike planene.

- Den beste planen gir fire ganger mer pensjon enn den dårligste for vanlig lønn; og for høytlønte mer enn seks ganger mer. Høytlønte kommer jo forholdsvis dårligere ut i folketrygden også slik at de trenger mer for å opprettholde kjøpekraft som pensjonist, sier Sandmæl.

- Har du en dårlig ordning bør du forlange høyere lønn slik at du kan spare selv. Og skal du bytte jobb kan du dra frem pensjon som et forhandlingskort. For går du fra en god til en dårligere pensjonsordning er det et godt argument for å få høyere lønn, mener Sandmæl.

- Kan tape mange verdifulle pensjonskroner

Har du en innskuddsbasert ordning har du ofte selv ansvaret for hvordan pengene forvaltes. Det betyr at du kan velge om du vil ha en høyere eller en lavere aksjeandel på sparingen din.

- Mange endrer ikke investeringsprofilen sin, og det kan man tape mange verdifulle pensjonskroner på. Er det lenge til pensjonsalder bør man skru opp risikoen. Høy aksjeandel gir større forventninger til fremtidig avkastning. Er det kort tid til pensjonsalder bør du endre til en lavere aksjeandel slik at pengene du snart skal bruke ikke svinger så mye i verdi, sier Sandmæl.

- Kan du tillate deg å ta høyere risiko

Det du sitter igjen med som pensjonist avhenger av hva du får fra folketrygden, fra arbeidsgiver og hva du sparer selv.

- Ikke gå inn i pensjonisttilværelsen i blinde, men sjekk ut hvor mye du faktisk vil sitte igjen med. På den måten kan du vurdere om det er nok eller om du må starte å spare selv. Fordelen med å starte sparingen tidlig er at du kan sette av et mindre beløp i måneden. I dag er det pensjonskalkulatorer på nett som fort kan regne ut av hva din pensjonsinntekt vil bli, sier Sandmæl. 

- Når pengesekken fra arbeidsgiver er tom, er det kun pensjon fra folketrygden du sitter igjen med. Kanskje er det nok, men kanskje er du fortsatt sprek og vil reise og oppleve ting, sier Sandmæl.

Les også:

Skal bli lettere å få "best mulig" pensjon

Slik påvirker deltidsarbeid din pensjon

Pensjonsselskapene ringes ned av risikovillige og utålmodige nordmenn