God morgen! Dette er «USA i dag», DNs daglige morgenbrev fra Amerika med aktuelle markedsoppdateringer, nyttige analyser og lenker til interessante artikler for den som vil lese mer. Innspill eller kommentarer? Send epost til mb@dn.no.
Det amerikanske justisdepartementet etterforsker Moody's.
Myndighetene mistenker verdens nest største kredittrangeringsbyrå for å ha skrevet rosenrøde analyser i forkant av finanskrisen. Hensikten skal ha vært å vinne oppdrag fra store banker, skriver Wall Street Journal.
Det betyr at påtalemakten nå går etter selskapene som spilte en sentral rolle under finanskrisen, men som til dags dato har gått fri.
Mens bankene på Wall Street har betalt over 750 milliarder kroner i bøter og forlik etter krisen, har kredittrangeringsfirmaene sluppet langt billigere unna.
Et linjeskiftet kom i forrige uke, da verdens største byrå - amerikanske Standard & Poor's - godtok å betale over ti milliarder kroner i et forlik med myndighetene.
Sentralt er spørsmålet om byråene tøyde reglene for å skjule risikoen i det amerikanske boligmarkedet.
I sentrum står råtne boliglån som ble pakket sammen og solgt til investorer etter at kredittbyråene hadde gitt dem sitt godkjentstempel. Ofte ble lånene gitt beste vurdering - Trippel A.
Obligasjonene viste seg som kjent å være alt annet enn risikofrie da boligmarkedet kollapset, noe som forverret krisen og påførte investorer store tap.
Moody's skal ha blitt presset til å senke standardene for å få oppdrag fra bankene på Wall Street i peridoden 2004 til 2007, ifølge avisen.
-Moody's hadde inadekvate modeller for å vurdere risikoen i subprime-lån, og utviste en nådelås «drive» for å vinne markedetsandeler, sier Phil Angelides, som ledet en offentlig granskning etter finanskrisen, til avisen.
... men hva skjedde egentlig? Ny forskning kaster nytt lys over hele subprime-krisen. Det var ikke fattige som lånte over evne, men velstående med drøm om større hus enn naboen som drev boblen til værs, ifølge Duke/MIT/Dartmouth-studien.
Nytt budsjett: President Barack Obama vil i dag legge frem det mest ekspansive budsjettet på flere år. Forsvar og samferdsel er vinnerne.
Underskuddet på 2016-budsjettet vil bli 474 milliarder dollar, omlag 2,5 prosent av brutto nasjonalprodukt. Det vil øke til 687 milliarder dollar - nesten 5400 milliarder kroner - i 2025, ifølge New York Times.
Statsgjelden vil synke svakt til 73 prosent av bnp i 2025. Men dette er historisk høy i etterkrigssammenheng.
-Død ved ankomst, er Republikanernes foreløpige dom.
Over til været: Mer vintervær er på vei mot østkysten. Mer enn 1500 flyvninger var innstilt ved midnatt. Tallet vil trolig øke når stormen når Pennsylvania og New York i natt. 20-30 centimeter snø er ventet flere steder.
Dette skjer i dag: Talltung ukestart med viktige inflasjonstall (konsensus: 0,1 prosent for kjerne-kpi) og privatforbruk (-0,2 prosent) klokken 14.30. Innkjøpssjefmåling klokken 16 (svakt opp til 55,5 poeng). ExxonMobil, verdens største børsnoterte oljeselskap, legger frem kvartalstall.
Markedet før åpning: Terminmarkedet indikerer i firetiden at positiv åpning på de tre toneangivende børsindeksene mandag. Olje lavere. En euro koster 1,1316 dollar. Renten på tiårige statspapirer ned ni punkter til 1,66 prosent.
... og helt til slutt: Det er skogsmurmeldyrets dag i USA i dag, men dyrehagen på Staten Island håper at fjoråret ikke vil gjenta seg. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.