Både amatører og lærde strides om hva som er den beste måten å behandle sparepenger på.

Argumentene for og imot sparing i bolig, bank og fond er mange, og det kan være lett å miste motet.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl mener livssituasjonen i hovedsak bør styre hva du gjør med pengene dine.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB. (Foto: Javad Parsa)
- Sprer du sparepengene dine får du flere bein å stå på. I tillegg er avkastningspotensialet langt større enn om du kun sparer i bank og bolig. Men hva du skal spare mest i, avhenger av livssituasjonen, sier hun.

For unge personer bør førsteprioriteringen i sparing bør være bolig, mener mener Sandmæl.

Det betyr ikke at du ikke har sparepotensial til å sette av en hundrelapp eller to til i måneden til andre ting. Når du har begynt å nedbetale boliglån, bør du gradvis skru opp beløpet og spare enda mer, legger hun til.

- Det beløpet kan bare bli større og større.

Finn potensialet

Fordi mange av oss ikke har oversikt over hva vi bruker pengene våre på, vet vi heller ikke at vi har et potensiale til å spare, tror Sandmæl.

Administrerende direktør Gunnar Hovland i BN Bank ASA spurte nylig sine kunder hva de ville gjort dersom de skulle spare ti tusen kroner i løpet av et år.

2 av 3 svarte at de ville handlet mindre og planlagt kjøpene sine bedre, mens 1 av 10 ville reist mindre.

- Folk sier på en måte at de vil spare inn på de tingene som gir livet kvalitet, sier Hovland om resultatet.

Det fører for mange til at sparingen i livet kommer sent i gang. Dermed kan en bedre oversikt over økonomien, ofte frigjøre flere midler - som kan inngå i spareplanen.

- Mange nedprioriterer og starter altfor sent. For dem som er midt i livet og ikke har startet pensjonssparingen enda, er oppskriften enkel: du er nødt til å kutte utgifter, sier Sandmæl.

Vurder risikoviljen

Administrerende direktør Lasse Ruud i Verdipapirfondenes Forening (VFF). FOTO: Mikaela Berg
Administrerende direktør Lasse Ruud i Verdipapirfondenes Forening (VFF). FOTO: Mikaela Berg
I tillegg til å vurdere livssituasjonen, samt skaffe deg en god økonomisk oversikt, bør du også vurdere risikoviljen din.

Er du av typen som tåler risiko, anbefaler direktør Lasse Ruud i VFF å investere en del av sparepengene i aksjefond.

- Trenger du ikke sparepengene på noen år, men sover dårlig om natten dersom aksjemarkedet faller mellom fem og ti prosent, kan det hende at mentalhelse er viktigere enn å få den ekstra avkastningen, sier han.

Er du derimot inneforstått med at aksjemarkedet svinger, samtidig som den langsiktige avkastningen blir bedre - og dette ikke går utover nattesøvnen, bør du plassere en stor andel av langsiktig sparing i aksjefond, mener Ruud.

Når du kommer til spørsmålet om hvor stor andel av sparepengene dine som skal være i aksjefond, blir det individuelt.

- Det vil være et spørsmål om hvor mange langsiktige sparepenger du har, altså penger du tror du ikke vil trenge på minst 5 år. Det andre er hvilken holdning du har til risiko, forklarer han og råder «mannen i gaten» om å konsentrere seg om «hele» Oslo Børs, kombinert med bred, internasjonal investering.

- Noen snakker om at det er bra å ha litt krydder i spareporteføljen, men Ola Nordmann har veldig lite penger i aksjefond i utgangspunktet. Så dropp det krydderet.

Bank

Passer for:

* Deg under 34 år som sparer til bolig:

- Fyll opp en BSU-konto. Har du allerede brukt eller spart opp BSU, kan du fortsette sparingen i såkalt BSU 2.0. Du får da ikke dra nytte av skattefradraget, men en god rente, tipser Sandmæl.

* Du som har, eller snart skal gå av med pensjon:

Det kan være greit å ha lavere risiko på pengene du har spart opp, ettersom du snart skal begynne å bruke dem. Øk gjerne andelen sparepenger i banken gradvis, samtidig som du trapper ned andelen i aksjefond. Ønsker du å fortsette sparing i fond, finnes det fond med lavere risiko enn aksjefond (se faktaboks).

* Deg som snart skal bruke sparepengene:

Skal du av ulike grunner bruke pengene du sparer innen fem år, kan det være smart å ha dem i banken, ifølge Sandmæl. Da er risikoen langt mindre for at verdien på pengene synker, samtidig som inflasjonen ikke «rekker» å spise mye av pengene.

Bolig

Passer for:

* Deg som nylig har kjøpt bolig

* Du som har høy gjeld

- Nå som rentene er lave kan det være lurt å betale ned ekstra på lånet for å få en mer komfortabel gjeldsgrad. I tillegg bør du også bygge opp en bufferkonto til uforutsette hendelser, tipser Sandmæl.

Fond

Passer for:

Deg som skal spare lenge:

Dersom du tenker 10 - 20 år frem i tid, vil aksjefond være et naturlig sparevalg.

- Start gjerne en spareavtale i aksjefond eller enkeltaksjer allerede som ung. Alle monner drar. Tenk at en hundrelapp i fast sparing i måneden er kun et par øl mindre på byen, sier Sandmæl.

- Du bør skaffe deg bred, langsiktig aksjeeksponering, og gjerne gå jevnlig inn gjennom spareavtale. Da får du i tillegg spredt risikoen på investeringstidspunktet, som er gunstig dersom det eksempelvis viser seg at du satte kapitalen inn på et tidspunkt hvor markedet var høyt, sier Ruud.


Du har bolig og moderat eller ingen gjeld:

Har du penger til overs hver måned så anbefaler Sandmæl å spytte mer inn i den månedlige sparingen i aksjemarkedet.

- Velg hvor mye risiko du er villig til å ta utfra tidshorisont og magefølelse. Det er flere muligheter; kombinasjonsfond, indeksfond, aksjefond eller i enkeltaksjer (se faktaboks).

- Det finnes ikke noe fasitsvar, men vi har noen tommelfingerregler. De fleste eksperter anbefaler å ha 50-75 prosent av pengene i globale aksjefond og 25-50 prosent i aksjefond som investerer bredt på Oslo Børs. Da har du en god standardoppskrift. Spennet vil variere mellom om du skal ha 50 eller 75 prosent ute (globalt), sier Ruud.

 

LES OGSÅ:

Hvor gammel tror du at du blir?

Flere bekymret for sparepengene

Bare 2 av 10 nordmenn tror på dårligere økonomi i 2015  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.