DN Lørdag forteller hvordan brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold og det private skolekonsernet Anthon B. Nilsen har tatt ut over 100 millioner kroner fra sine statsstøttede privatskoler:

Slik hentet skolebaronene ut 100 mill. tross utbytteforbud magasinetPlus  (abo)

Med brødrene på eiersiden har den private høyskolen Westerdals ACT er blitt en pengemaskin. Westerdals i Oslo er mest kjent for å ha utdannet reklamefolk i en årrekke.

De to privatskoleinvestorene har tømt skolekassen for store summer blant annet gjennom kompliserte transaksjoner og fusjoner. Dette til tross for strenge regler og forbud mot utbytte, og til tross for et krav om at pengene skal komme elevene til gode.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) krever alle fakta på bordet. Foto: Per Thrana
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) krever alle fakta på bordet. Foto: Per Thrana (Foto: Dagens Næringsiv)
- Vi kommer til å stille de spørsmålene vi må for å få de svarene vi trenger, og alle ubesvarte spørsmål skal bli besvart, for å si det veldig enkelt, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

- I vår oppfølging av skolen, vil vi vil også se nærmere på de spørsmål og problemstillinger DN har tatt opp. I dette arbeidet vil det være viktig for Kunnskapsdepartementet å få innhentet Westerdals synspunkter og vurderinger. I den grad det blir behov for det, vil departementet vurdere å innhente ekstern bistand, fortsetter Røe Isaksen.

Risikerer store konsekvenser

I et internt brev til departementsledelsen står det: «spørsmålet er om utdanningsvirksomheten har fått statstilskudd på uriktig grunnlag, feilaktig utbetalt studiestøtte til studentene samt forhold knyttet til internsalg i virksomheten.»

- Dersom Kunnskapsdepartementet ønsker å undersøke ovennevnte saker videre, skal vi bistå dem i dette arbeidet, sier administrerende direktør i Anthon B. Nilsen Utdanning, Nicolai Løvenskiold.

Anthon B. Nilsen har mottatt mer enn en milliard kroner i statsstøtte etter at selskapet begynte å drive privatskoler for om lag 15 år siden. Bare i 2014 fikk konsernet 140 millioner kroner i støtte. I tillegg fikk det ifjor inn 850 millioner kroner i skolepenger fra elevene.

Brødrene Peder Løvenskiold (til venstre) og Nicolai Løvenskiold har sagt at de er opptatt av at alt de gjør, skal tåle dagens lys. Foto: Fredrik Solstad
Brødrene Peder Løvenskiold (til venstre) og Nicolai Løvenskiold har sagt at de er opptatt av at alt de gjør, skal tåle dagens lys. Foto: Fredrik Solstad (Foto: Dagens Næringsliv)
Hvis Anthon B. Nilsen ikke har fulgt reglene, kan det få dramatiske økonomiske følger. I departementsdokumentet fra oktober står det: «det er en risiko for at saken kan medføre ikke uvesentlige økonomiske konsekvenser for konsernet».

- Jeg vil ikke spekulere på om Anthon B. Nilsen har brutt regelverket. Vi går grundig inn i saken. Hvis man ikke følger reglene, så blir man bedt om å tilbakebetale, sier Røe Isaksen.

Innfløkt transaksjon

Et av forholdene som blir undersøkt blir nærmere omtalt i dokumentaren i DN.

Det dreier seg om en fusjon av tre høyskoler internt i skolekonsernet høsten 2013. De tre høyskoler hadde på forhånd tilsammen bygget opp en egenkapital på mer enn 100 millioner kroner.

Gjennom en komplisert fusjon med flere transaksjoner ble egenkapitalen tatt ut av skoleinstitusjonene og overført til eierne.

- Vi må spørre slik at alle faktaene kommer på bordet. Naturligvis, sier Røe Isaksen.

Riksrevisjonen har kritisert Kunnskapsdepartementet for manglende oppfølging av de private høyskolene, og spesielt departementets tilsyn med de økonomiske forholdene rundt Westerdals og de andre skolene i Anthon B. Nilsen-konsernet.

Departementet hadde planlagt en særskilt oppfølging av Anthon B. Nilsen-institusjonene, men den ble lagt ned.

- Departementet burde vært mer proaktive, innrømmer statsråden.

- Og jeg er enig i at det burde vært stilt flere spørsmål tidligere, men nå skal alle fakta på bordet, forsikrer han.

Uenige om aksept

Anthon B. Nilsen har til DN sagt at selskapet fikk en aksept fra departementet til å gjennomføre fusjonen.

- Departementet har ikke gitt noen aksept. Man gir selvsagt ikke aksept på sånne ting i et møte med embetsverket over bordet. Det er uansett ikke departementets rolle å godkjenne en slik fusjon, vi fatter ikke den typen vedtak, sier kunnskapsminister Røe Isaksen.

- Det er selskapets ansvar å følge loven. Anthon B. Nilsen ble orientert om at hvis de ønsket å avklare noe med departementet, måtte de sende brev etter møtet, og det kom ikke noe slikt brev, sier Røe Isaksen.

Nicolai Løvenskiold i Anthon B. Nilsen står på sitt:

- Kunnskapsdepartementet ble holdt løpende informert om forberedelsen og gjennomføringen av prosessen. Ikke på noe tidspunkt i prosessen ble det fremført innsigelser mot arbeidet som ble gjort, skriver Løvenskiold i en epost til DN.

Les hele historien om hvordan skolekassen ble fylt opp - og så tømt:

Slik hentet skolebaronene ut 100 mill. tross utbytteforbud magasinetPlus  

Les også:

Krangler om millionregning for en bod  

- Det mest meningsløse jeg gjør er å taste inn KID-nummer

Halloween: "Vi lærer våre barn at det er kult å kle seg ut som Jahn Teigen og tigge i mørket".(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.