Prøv igjen, og igjen, og igjen

Et av de store høydepunktene i løpet av det siste semesteret på Cordon Bleu er studentkvelden. Da forbereder vi og lager mat i to dager for så å servere til venner og familie under en helaften på skolen.

Lærerne planlegger meny, men vi får selv tolke den og presentere rettene slik vi ønsker. De første timene gikk med på å fordele grupper i klassen. Én gruppe skulle ha ansvar for kalde forretter, en annen for salater, terriner og kalde kjøttretter, den neste for varm mat og til sist en gruppe med ansvar for desserten.

De fleste i klassen var ikke kresne på hvilken gruppe de skulle jobbe i. Med ett unntak: Ingen ville være i dessert­gruppen.

Vi er en gruppe kokker som har valgt bort dessertdelen av faget, og det merkes godt at ingen er spesielt komfortable med, eller gira på, å lage desserter i to dager. Det hele endte med at studievenninnen min Claire og jeg tok på oss oppgaven, og dro med oss to andre uheldige studenter.

Vårt motto de to neste dagene var: prøv igjen, og igjen, og igjen. Om du tenker å gi opp, så prøv enda en gang til. Claire hadde ansvar for å lage éclairs. Det er en fransk dessert, formet som en liten pølse, laget som en vannbakkels og fylt med vaniljekrem. Ifølge vår tidsplan skulle dette ta en drøy time.

Så feil kan man ta.

Etter seks timer og tre forsøk var de fortsatt flate, og langt fra lette og luftige nok til å fylles med vaniljekrem. Det var dessverre ikke den eneste desserten som gikk galt den dagen. Mandelkakene våre, kalt financiers, satt fast i formene. I tillegg ble de franske smuldrekjeksene brent.

På toppen av del hele hadde vi tekniske problemer med den ene ovnen. Jeg skulle steke marengs og hadde satt ovnen til 120 grader, men etter fem minutter luktet hele kjøkkenet brent. Marengsen ble ødelagt fordi ovnen var langt varmere enn gradene viste.

Da vi begynte på dag to var vi spente og nervøse. Nå hadde vi virkelig ikke råd til flere katastrofer. Innen seks timer skulle alt være klart og serveres til gjestene. Claire gjorde sitt fjerde éclairforsøk, mens jeg lagde fire smaksvariasjoner av vaniljekrem. En time senere, med både tær og fingre krysset, åpnet vi ovnen og tok ut et brett perfekte éclairs.

I gruppen vår fortelles det ofte vitser om dessertkokkene. Hvordan de kun lager mat med fire ingredienser; mel, sukker, egg og smør. at de ikke kan multitaske eller at de bruker mesteparten av tiden på å stirre inn i ovnen i stedet for å lage mat. Selv om jeg fortsatt synes disse vitsene er morsomme og delvis sanne, har jeg fått stor respekt for dessertkokkene og deres detalj etter denne uken i dessertavdelingen.

Gjestene mente de knapt kunne stå oppreist etter fest­måltidet. Vi fikk mye ros, og heldigvis var det masse mat­rester som de slitne kokkene kunne ta med seg hjem.

Hanna Sørheim (21) fra Oslo studerer i London ved kokkeskolen Le Cordon Bleu. Har reist verden rundt på modelloppdrag siden hun var 16 år, og har bodd i Paris og London de to siste årene. Hun blogger om studielivet på DN.no.

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.