Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Likestillingsminister Solveig Horne (Frp). Foto: Thomas Kleiven
Likestillingsminister Solveig Horne (Frp). Foto: Thomas Kleiven les mer

Arbeidsliv

Norske it-selskaper dårligere på kjønnsbalanse enn amerikanske

Det er en høyere andel kvinnelige ledere i industrien og it-bransjen i de største amerikanske selskapene enn i de norske, viser ny kartlegging. 

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Det er 12 prosent kvinner i ledergruppen i de største norske it-selskapene. I USA er andelen 20 prosent.

Det viser en kartlegging gjennomført av Institutt for samfunnsforskning. I det ferske Topplederbarometeret har forskerne analysert kjønnsbalansen i toppledergruppene i de 200 største norske selskapene, målt etter omsetning. 

Forsker Sigtona Halrynjo ved Institutt for samfunnsforskning/CORE Foto: Institutt for samfunnsforskning

20 prosent av de totalt 1162 lederne i selskapene som er analysert er kvinner. 15 av selskapene, altså 7,5 prosent, har en kvinne som øverste leder. 

Forskerne har tidligere kartlagt kjønnsbalansen i toppen av de 100 største selskapene. Når de nå har doblet utvalget ser de at mannsdominansen ikke bare gjelder topp 100.

– Det er et større problem. Kjønnsbalansen varierer ikke med selskapenes omsetning. Det er heller ikke bare et problem i enkelte bransjer, men over det hele, sier forsker Sigtona Halrynjo ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). 

Teknologiselskapene har, sammen med olje og gass, den laveste andelen kvinnelige ledere.

– Vi snakker om den digitale revolusjon, at det er teknologi vi skal satse på og leve av. Og så er det der kvinneandelen er aller dårligst. Det kan være god grunn til å ha oppmerksomhet på dette, sier Halrynjo. 

Flere selskap med bare menn i Norge

I årets kartlegging har Halrynjo og kollegene dessuten sammenlignet med de 200 største amerikanske selskapene. 

Innen it, telekom og industri har de amerikanske selskapene en høyere kvinneandel enn de norske.

– Norge scorer bra på nesten alle faktorer som måler likestilling og ligger for eksempel helt i toppen på «Global gender gap report» fra 2016. USA ligger nede på 45. plass og scorer klart dårligere enn oss på alle områder. Det er mange ting som trekker i retning av at vi burde ha bedre kjønnsbalanse enn USA. Likevel ser mye likt ut, sier Halrynjo.

Halrynjo trekker også frem at det både i Norge og USA er flest kvinner som tar høyere utdannelse. I Norge er kvinneflertallet enda større enn i USA. Likevel synes det ikke på topplederbarometeret. 

– Hvis man ser på de 200 største selskapene har Norge faktisk flere selskap med bare menn enn i USA: 35 i Norge mot 25 i USA. Norge har også flere selskap med kjønnsbalanse i toppledergruppen, så vi er både på topp og bunn. I snitt jevner det seg ut, sier hun. 

For å få kvinner på topp må man også jobbe systematisk for å fylle linjeroller med kvinner, sier administrerende direktør i Microsoft Norge, Kimberly Lein-Mathisen (i midten). Her er hun flankert av Tim Turitto, ansvarlig for offentlig sektor i Microsoft og Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø. Foto: Tomas Larsen

«Hentet fra begrenset utvalg»

– Vi burde ha de beste forutsetninger for å lykkes med mangfold i Norge. Vi har et unikt «klima» med fantastiske kvinnelige rollemodeller i næringsliv og politikken, velferdsordninger, høy kvinneandel i arbeidslivet og 40 prosent i bedriftenes styrer. Samtidig er Norge er et lite land, med relativt homogen arbeidsstyrke, skriver Kimberly Lein-Mathisen i en epost til DN.

Hun tok over som administrerende direktør i Microsoft Norge i fjor høst. 

– Mitt inntrykk er at it-bransjen har hatt en effektiv tradisjon for å hente kandidater fra et begrenset utvalg. Nå tvinger den disruptive teknologiske samfunnsutviklingen oss til å tenke nytt. Kundene forventer nye løsninger, og vi trenger flere enn menn fra it-bransjen på laget som skal løse disse oppgavene, skriver Lein-Mathisen, som selv kommer fra USA.

Den norske delen av teknologigiganten har nå kjønnsbalanse i toppledergruppen, med kvinnelig toppsjef, finansdirektør, direktør for offentlig sektor, myndighetskontakt og hr-sjef. Microsoft inngår imidlertid ikke i Topplederbarometeret, fordi forskerne kun har analysert selskap som har hovedkontor i Norge.

– Vi har satt oss tydelige mål om mangfold: Vi skal ha den beste kandidaten som tilfører noe vi ikke har fra før. Vi jobber blant annet for å ha med minst én kvinne blant toppkandidatene i rekrutteringsprosessene våre. For å få kvinner på topp må man også jobbe systematisk for å fylle linjeroller med kvinner. Dette løses ikke med skippertak, sier hun.

Vil oppfordre, ikke tallfeste

– Næringslivet har en større utfordring enn vi trodde. Dette er ikke godt nok, sier likestillingsminister Solveig Horne (Frp). 

Det er hennes departement som har bestilt Topplederbarometeret.

– Det er 20 prosent kvinner i toppledergruppene. Hvor stor andel burde det vært?

– Det er vanskelig å si hvor stor andel det skal være, men et konkurransedyktig næringsliv må rekruttere gode kandidater fra hele befolkningen, sier Horne. 

– Hvis du ikke vil si hvor stor andel det bør være, hvordan skal det bli bedre?

– Staten har klart å få kjønnsbalanse uten et lovkrav. I statlige selskaper er det 51 prosent kvinner i ledelsen. Vi vil oppfordre næringslivet til å rekruttere fra begge grupper. 

– Det er blitt oppfordret til dette en god stund. Hva annet kan dere gjøre?

– Det er viktig med gode rollemodeller. Alt henger sammen med de kjønnstradisjonelle utdannelsesvalgene enkelte gjør, og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet vi har i dag. Vi har ligget på likestillingstoppen når det gjelder muligheter til å kombinere familieliv og jobb, men det er fortsatt tradisjonelt når det kommer til lederstillinger, bransjer og utdannelsesvalg. Jeg ønsker ikke å innføre kvotering, men hensikten med barometeret er å øke bevisstheten rundt temaet, sier Horne. 

Flere menn har «bakkemannskap»

Forskerne har også sett på hva slags type lederstilling kvinnene har. De har i stor grad stabsfunksjoner i konsernledelsen, som personalledelse og kommunikasjon. Mennene kaprer linjeposisjonene der man har resultatansvar, og som gjerne regnes som en rekrutteringskanal til den aller øverste lederstillingen.

– ISFs topplederundersøkelse viser at ledere i linje- og stabsposisjoner jobber like mye i antall timer, men vi ser at det er mye mer reising i linjejobbene. Forskjell i kjønnsbalanse i linje- og stabsposisjoner kan handle om at kvinner blir rekruttert til utdannelser som gjør at de velger stabsposisjoner, men det kan også ha sammenheng med at kvinnene i mindre grad har «bakkemannskap» på hjemmebane og dermed velger jobber som ikke innebærer like mye reising. De fleste mannlige toppledere i Norge har en partner som tar hovedansvaret hjemme. Det har ikke kvinnelige toppledere, sier Halrynjo.

Microsoft-direktør Lein-Mathisen sier det første steget er å anerkjenne at mangfold er «forretningskritisk» og sette tydelige mål for å oppnå dette.

– Så må selskapet ta seg tid i rekrutteringsprosessen, og ikke falle for fristelsen til å fylle det kritiske behovet for en bestemt rolle. Presset fra organisasjonen kan være stort, så ledergruppen må være tro mot målet og disiplinert som team. Kanskje må man akseptere noen midlertidige løsninger før vi lander den rette profilen, skriver Lein-Mathisen.

Ledelse Institutt for samfunnsforskning Hege Skryseth Kongsberggruppen Solveig Horne Arbeidsliv
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.