Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Veksten i nordmenns forbruksgjeld er ikke bærekraftig, mener Finans Norge-sjef Idar Kreutzer. Nå er finansnæringen blitt enige om regler som skal dempe markedsføringstrykket av forbrukslån og kreditt. Foto: Javad Parsa
Veksten i nordmenns forbruksgjeld er ikke bærekraftig, mener Finans Norge-sjef Idar Kreutzer. Nå er finansnæringen blitt enige om regler som skal dempe markedsføringstrykket av forbrukslån og kreditt. Foto: Javad Parsa les mer

Finans

Slik vil de hindre råsalg av forbrukslån

Finansnæringen går sammen om nye regler for markedsføring av forbrukslån. Å bryte de nye reglene vil være «høyst pinlig», mener Finans Norge.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Den eksplosive veksten i nordmenns forbrukslån har skapt store bekymringer. Nå vil bransjen selv stanse det verste råsalget av disse usikrede lånene.

Nå har finansnæringen blitt enige om nye, felles regler, en såkalt bransjenorm, for markedsføring av forbrukslån og kreditt. Målet er at dette skal begrense uønsket og pågående markedsføring, melder Finans Norge i en melding.

– Ingen er tjent med at noen blir gjeldsoffer fordi de tar opp mer forbruksgjeld enn de kan betjene. Vi registrerer som mange andre en kraftig vekst i både markedsføring og volumet på forbruksgjeld som over tid ikke er bærekraftig, sier Finans Norge-direktør Idar Kreutzer i meldingen.

– En reell og faktisk innstramning

Det er medlemmene i Finans Norge og Finansieringsselskapenes Forening som er blitt enige om de nye reglene.

Ifølge en melding er målet med den nye normen blant annet at forbrukeren skal bli godt informert om vilkår før inngåelse av kredittavtaler, at forbrukeren ikke oppfordres til å inngå kredittavtaler som ikke passer vedkommendes finansielle situasjon og at markedsføringen ikke er aggressiv og påtrengende.

– Dette innebærer en reell og faktisk innstramning på dette området, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge til DN.

Næringen har nå også blitt enige om regler om ord og begrep som ikke skal inngå i markedsføringen – blant annet skal man ikke lenger spille på at man kan få pengene raskt på konto eller hvor innmari enkelt det er å søke om kreditt.

Næringen er også enige om at markedsføring av forbrukslån ikke skal rettes direkte mot forbrukere under 25 år.

Vurderer forbud

Det har også vært et politisk press for å begrense markedsføringen av forbrukslån.

«Det er bra at næringen selv ser behovet for å stramme inn markedsføringspraksisen og lager en bransjestandard», sier Siv Jensen i en kommentar til DN.

Normen kommer samtidig som at regjeringen vurderer regulering av slik markedsføring.

Regjeringen har derfor fått utredet hvilke muligheter vi har til å regulere dette innenfor de aktuelle EU-reglene, opplyser Finansdepartementet. 

«Utredningen viser at norske myndigheter har relativt stor frihet. Det er blant annet rom for å forby eller begrense visse salgsformer, så som lånetilbud i posten, telefonsalg, salg på stands og annen pågående markedsføring. Justisdepartementet, som har fagansvaret for på dette området, tar sikte på å gjennomføre en høring om markedsføring av kreditt i løpet av våren.»

"Høyst pinlig" å bryte normen

Finansnæringen ønsker også en lovregulering velkommen, ifølge Jan Erik Fåne i Finans Norge.

Han sier den nye bransjenormen i stor grad har tatt utgangspunkt til Forbrukerombudets forslag til strengere regulering.

Men om en forbrukslånsbank skulle bli litt for ivrig i kredittsalget, har ikke bransjen noen særlige sanksjonsmuligheter med denne nye normen.

– Dette er noe vi alle er blitt enige om å følge. Vi har ingen sanksjonsmuligheter, men å bryte disse reglene vil være høyst pinlig overfor bransjekollegene, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge.

Tikkende bombe

Nordmenns appetitt på forbrukslån har økt kraftig de senere årene, og norske husholdningers usikrede forbruksgjeld er nå på mer enn 86 milliarder kroner.

Dette har skapt bekymringer både hos Finanstilsynet og hos Norges Bank.

I høst pekte sentralbanken på en tikkende bombe: Forbruksgjelden utgjør en liten andel av norske husholdningers samlede gjeld, bare tre prosent. Men fordi forbrukslån er mye dyrere enn boliglån, utgjør forbruksgjelden en stadig større del av husholdningenes samlede rentekostnader: Mens forbrukslånenes andel av rentekostnadene for norske hus og hjem var på fem prosent i 2008, er den nå på 12 prosent.

«Økningen i forbrukslån øker sannsynligheten for at sårbare husholdninger får problemer med å betjene gjelden ved inntektsbortfall», het det i rapporten om finansiell stabilitet fra november.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Finans
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer