Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Under frokostseminaret DN Live i Oslo onsdag, der Christine Meyer ble intervjuet av DN-kommentator Eva Grinde (til høyre), karakteriserte SSB-direktøren innvandringsregnskapet som «et sårt punkt». Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Under frokostseminaret DN Live i Oslo onsdag, der Christine Meyer ble intervjuet av DN-kommentator Eva Grinde (til høyre), karakteriserte SSB-direktøren innvandringsregnskapet som «et sårt punkt». Foto: Skjalg Bøhmer Vold les mer

Makroøkonomi

Ville sagt nei til innvandringsregnskap

SSB-sjef Christine Meyer kaller innvandringsregnskapet et «sårt punkt». 

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

SSB-sjef Christine Meyer tviler på om hun ville sagt ja til at statistikkbyrået skulle utarbeide et innvandringsregnskap dersom oppdraget for første gang hadde blitt gitt i dag. 

– Hadde det vært spørsmål om vi skulle gjøre det for første gang mens jeg har vært direktør, ville nok min holdning vært at vi ikke skulle si ja til dette, sier Meyer.

Under frokostseminaret DN Live i Oslo onsdag, der Meyer ble intervjuet av DN-kommentator Eva Grinde, karakteriserte SSB-direktøren innvandringsregnskapet som «et sårt punkt».

– Det er et litt vanskelig punkt fordi jeg ville hatt en litt annen skjønnsutøvelse av dette da det var et spørsmål om vi kunne gjøre det første gang, utdyper Meyer.

Vanskelig å si nei

Meyer har vært toppleder i statistikkbyrået i ett og et halvt år. SSB leverte sitt første innvandringsregnskap tilbake i 2013 i forbindelse med Brochman I-utvalget, som vurderte konsekvensene av migrasjon for den norske velferdsmodellen. 

Byrået gjorde nye beregninger i forbindelse med Brochman II-utvalget, som la frem sin rapport tidligere i år. Utvalgets rapport blir sentral i regjeringens perspektivmelding som legges frem senere i mars. 

Konsekvenser av innvandring til Norge vil bli et av hovedtemaene meldingen.

  Meyer er klar på at når SSB først har sagt ja til å gjøre det én gang, så binder det byrået til å gjøre det flere ganger. 

Innvandringsregnskap

  • Såkalte innvandringsregnskap har vært omstridt. Det var i 1996 Oslo Frp for første gang krevde at det ble laget et innvandringsregnskap for Oslo.
  • I 2013 lagde Statistisk sentralbyrå et innvandringsregnskap. Ifølge SSB gir innvandring økte inntekter til staten de første årene, men etter hvert går regnskapet i minus.
  • Innvandrere fra lavinntektsland innebærer høyere kostnader enn inntekter både på kort og lang sikt, fordi de har lavere yrkesdeltagelse, lavere skattbar inntekt og får mer overføringer enn andre, konkluderte SSB.
  • Rapporten var laget på oppdrag fra Velferds- og migrasjonsutvalget, også kjent som Brochmann-utvalget.
  • Tidligere i år la Brochmann II-utvalget frem sin rapport, som utgjør et viktig grunnlag for regjeringens perpsektivmelding som legges frem senere i mars. 
  • Finansminister Siv Jensen (Frp) har tidligere i år bekreftet at innvandring blir sentralt i meldingen.
Vis mer

– Da er det vanskelig å si nei til å gjøre det flere ganger.

– Når vi først har gjort det, så binder det også meg som direktør til at vi må gjøre det så godt vi kan, sier Meyer.

Større åpenhet

Under onsdagens frokostseminar pekte Meyer samtidig på at innvandringsregnskapet kan bidra til større åpenhet i debatten her til lands.

– Samtidig vil jeg si at vi i Norge har vært mye mer åpne enn i Sverige. Sverige har vært mye mer lukket med tanke på å gjøre de statistikkene som vi gjør.

– I innvandringsstatistikken vår går vi mye lengre i å beskrive både utfordringer og fordeler, enn svenskene gjør, sa Meyer.

Kan regne på mye

Hun mener likevel det rent prinsipielt er grunn til å diskutere hvilke spørsmål man ønsker å få svar på. SSB har i utgangspunktet tall som kan gi svar på en rekke spørsmål dersom de settes inn i en sammenheng. 

– SSB har tall for å vise veldig mye av dette. Samtidig mener jeg vi må vi utøve et skjønn, med tanke på å ikke stigmatisere ulike grupper for mye. Vi kunne også regnet på hvor mye uføretrygdede koster det norske samfunnet og hvor mye utviklingshemmede koster. Det er ikke sikkert at vi ønsker å dra opp de debattene, sier Meyer.

Hun mener det er byrået selv, og ikke politikerne, som bør sette premissene for hvor detaljerte spørsmål byrået skal forsøke å besvare.

– Jeg mener at jeg som leder av SSB, sammen med mine ledere, må utøve en slik skjønnsutøvelse, sier Meyer.

Ny innvandrerstatistikk i år

I fjor ba Fremskrittspartiet SSB om å utarbeide en ny statistikk om innvandrere og kriminalitet. Meyer avslo forespørselen og begrunnet avslaget med ressurssituasjonen i byrået, men understreket samtidig at byrået ikke hadde noen motforestillinger mot å gjøre en slik analyse.  

Vil du vite hva boligen din er verdt om 4 år?


Sjekk hvordan prisen på din bolig blir fremover, dersom prognosene slår til.

Lær mer om hvordan de ulike boligmarkedene vil utvikle seg og hvorfor.

SE DNs STORE BOLIGSPESIAL HER

Vis mer

Frp ønsket en statistikk basert på fødeland. Byrået utarbeider fra før en statistikk om innvandring og kriminalitet basert på statsborgerskap. 

– Vi mener at vi da også fanger opp de som bare kortvarig oppholder seg i landet og som ikke er blitt bosatt eller har fått akseptert sin asylsøknad, sier Meyer. 

I desember ble det imidlertid klart at byrået i løpet av året skal utarbeide to rapporter, «Kriminalitet blant innvandrere i Norge» og «Botid og kriminalitet blant innvandrere i Norge», for Justisdepartementet. I rapportene skal SSB se på kriminalitet blant innvandrere i Norge og sammenhengen mellom kriminalitet blant innvandrere og hvor lenge de har bodd i Norge. 

– Vi har nå et oppdrag fra Justisdepartementet, der vi skal gjøre en analyse av kriminalitet og innvandrerbakgrunn, sier Meyer. 

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Makroøkonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.