Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Uansett hva som skjer under folkeavstemningen kommer Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan fortsatt til å være svært mektig.  Foto: Yasin Bulbul/AP/NTB Scanpix
Uansett hva som skjer under folkeavstemningen kommer Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan fortsatt til å være svært mektig.  Foto: Yasin Bulbul/AP/NTB Scanpix les mer

Utenriks

Dette kan bli konsekvensene av folkeavstemningen i Tyrkia

Tyrkia kan bli et «flertallsdiktatur», ifølge førsteamanuensis Joakim Parslow.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Søndag 16. april skal det tyrkiske folk stemme ja eller nei til grunnlovsendringer som vil styrke president Recap Tayyip Erdogans posisjon. 

Meningsmålingene forteller om et dødt løp, men en seier for nei-siden vil ikke nødvendigvis være en seier for demokratiet.

– På en måte tror jeg Erdogan vinner uansett. Selv hvis det kommer et nei vil vi antageligvis se en fortsettelse av unntakstilstanden og at han bruker støttespillere i rettsvesenet og politiet. Han vil ikke få mindre makt, men han vil fortsette å bruke uformell makt som han gjør nå, sier førsteamanuensis og Tyrkia-ekspert ved Universitetet i Oslo, Joakim Parslow. 

Førsteamanuensis ved UiO Joakim Parslow. Foto: UiO

Redaktør for nettstedet Tyrkiskpolitikk.no, Morten Myksvoll, peker også på at et ja kun vil være en legalisering av maktbruken slik den er i dag. 

– Et nei vil bety at Erdogan fortsetter som president med makten han har fått, og en god del av disse grunnlovsendringene betyr bare legalisering av dagens situasjon, sier han.

Tviler på EU

Han tror også Tyrkia ikke blir EU-medlem uansett utfall.

– Jeg tror både tyrkiske myndigheter og EU har innsett at Tyrkia aldri blir EU-medlem. Jeg tror praten om medlemskap fortsetter fordi det er en arena hvor de kan holde kontakt, for det har jo vært et veldig dårlig forhold mellom EU og Tyrkia, sier han. 

Under opptakten til valget har Erdogan uttalt seg kritisk om Europa og EU mange ganger.

– For et århundre siden sa de at vi var den syke mannen. Nå er de den syke mannen. Europa kollapser, sa han blant annet søndag 9. april.

Oss mot dem

Det ligger altså an til å bli en spennende folkeavstemning, dersom man skal tro meningsmålingene. Joakim Parslow tror så mange er villige til å stemme for den kontroversielle lederen fordi han bruker høyrepopulistisk retorikk.

– En av grunnene til at han snakker så fiendtlig om Europa er for å fremstille folkeavstemningen slik at om du stemmer ja er du for et sterkt, fritt og uavhengig Tyrkia. Men hvis du stemmer nei, så er du enig med EU, europeiske politikere, islamofober og rasister. Slik blir alle gråsoner og nyanser borte og valget virker enkelt, sier han.

Myksvoll trekker frem at Erdogan også prøver å knytte grupper som Den islamske staten (IS) og Kurdistans arbeiderparti (PKK) til nei-siden.

Både Myksvoll og Parslow tror Tyrkia trenger et godt forhold til Europa, og at Erdogans EU-fiendtlighet ikke er beregnet på et vestlig publikum, men heller skal skape engasjement i landet.

Morten Myksvoll er redaktør for Tyrkiskpolitikk.no og tror Tyrkia aldri blir medlem av EU. Foto: Morten Myksvoll

Svakt demokrati

Om Erdogan får ja fra folket vil han blant annet kunne sitte ved makten til 2029 og kunne oppløse nasjonalforsamlingen. Allerede har han kastet en rekke journalister og politikere i fengsel etter kuppforsøket i fjor.

– Demokratiet er veldig svakt i utgangspunktet. AKP er veldig store og de tre andre partiene i parlamentet klarer ikke å samarbeide. I tillegg trenger en koalisjonsregjering flere mandater, og domstolene er stadig under press, sier Myksvoll.

Parslow ser for seg at Tyrkia kan bli det han kaller et flertallsdiktatur om ja-siden går av med seieren.

– Det er ikke slik at et pennestrøk vil oppheve tyrkisk demokrati. Erdogan vil fortsatt være avhengig av stemmeoppslutning. Men han vil eventuelt få så stor formalisert makt over statsapparatet som han trenger for å sørge for flertall ved fremtidige valg, sier han. 

Nødvendig lovendring

Den nåværende grunnloven kom etter militærkuppet i 1980, og var strengere på sivile og politiske rettigheter enn den forrige. Myksvoll forteller at det er bred enighet om at den burde endres, og at noen av endringene er positive for demokratiet.

– Det blir lavere aldersgrense i parlamentet og du må ikke ha fullført militærtjeneste blant annet. Det er en del positive ting, men problemet er at «ja» er ja til alle endringene. Og det er dårlig for det tyrkiske demokratiet.

– Erdogan bruker også kuppforsøket i fjor som argument for at det var slike folk som skrev grunnloven sist, og nå kan ikke slike folk lenger styre landet. Og det treffer nok en del som vanligvis ikke ville støttet han, sier Myksvoll. 

Recep Tayyip Erdogan Tyrkia Erdogan-regimet folkeavstemning EU Utenriks
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.