Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Mercedes-Benz C 350 e har en elektrisk rekkevidde på 31 kilometer. Ifølge Transportøkonomisk Institutt vil den med et typisk norsk bruksmønster slippe ut 30 prosent mindre CO2 enn en tilsvarende bensin- eller dieselbil. Foto: Hege Hegle
Mercedes-Benz C 350 e har en elektrisk rekkevidde på 31 kilometer. Ifølge Transportøkonomisk Institutt vil den med et typisk norsk bruksmønster slippe ut 30 prosent mindre CO2 enn en tilsvarende bensin- eller dieselbil. Foto: Hege Hegle les mer

Motor

Hybrider med lading i spill

Både bilimportørene og elbilforeningen vil gjøre dem dyrere, men en ny og mer reell test fra TØI viser at ladbare hybridbiler kutter CO2-utslippene med opptil 50 prosent sammenlignet med en konvensjonell bil.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Torsdag legger regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett, og det knytter seg spenning til om det blir endringer i engangsavgiftene for biler, og da spesielt for ladbare hybrider som har fått store avgiftslettelser de siste to årene.

I en ny undersøkelse har Transportøkonomisk Institutt testet to ladbare hybridbiler i et avgass-laboratorium ved tilnærmet norsk bruk, for å avdekke CO2-utslipp, energiforbruk og utslipp av lokalt forurensende avgasser. Resultatene ble sammenlignet med måleresultater fra bensin- og dieselversjoner av de samme bilene for å kunne estimere de gjennomsnittlige potensielle utslippsreduksjonene som kan oppnås gjennom ett års kjøring. 

50 prosent mindre utslipp

En ladbar hybrid med 50 kilometer rekkevidde ble reelt målt til å slippe ut om lag 50 prosent mindre CO2 enn en tilsvarende bensin- og dieselbil. For en modell med en rekkevidde på 31 kilometer ble tilsvarende reduksjon på 30 prosent. 

– Er det bra eller dårlig?

–Det er bra at begge biltypene gir substansielle utslippsreduksjoner. Det er viktig å forstå at ladbare hybridbiler er en veldig inhomogen gruppe biler. Miljøegenskapene avhenger av bilens karakteristika, men i mye større grad enn for vanlige biler også hvordan de brukes og hvor ofte de lades, sier forskningsleder Erik Figenbaum i TØI til DN.

Tallene er imidlertid omtrent 2,5 ganger høyere enn typegodkjenningsverdien, som for disse to bilene ligger på henholdsvis 37 og 48 gram CO2 per kilometer.

–Er det rettferdig at alle slike biler avgiftslegges ut fra samme regler uansett hvor «gode» eller «dårlige» de er?

–Det er et politisk spørsmål. Ved å differensiere avgiftene kan en tilsynelatende styre kjøperne i retning biler med lavest utslipp. Men bilene med kort og lang rekkevidde er ikke nødvendigvis i samme kjøpersegmenter, og dersom avgift går opp på dem som har kort kjørelengde kan resultatet bli at kundene velger diesel istedenfor i disse segmentene mellomstore og store biler samt suver. Her kan det imidlertid også komme nye modeller med lenger el-rekkevidde enn dagens biler, sier Figenbaum

– Bør slike biler ha ekstra fordeler?

–Ladbare hybridbiler gir store utslippsreduksjoner og avgiftssystemet bør reflektere at utslippene er lavere. Det at bilene både kan bruke bensin og elektrisitet skaper imidlertid usikkerhet rundt hvor store utslippsreduksjonene blir. Dette kan være en spesiell problemstilling i firmabilmarkedet dersom bilbruker har drivstoffkort inkludert i bilordning men betaler for strøm selv hjemme. Vi har ikke undersøkt hvordan ladbare hybrider som anvendes som firmabiler anvendes og har ingen informasjon om hvor ofte de lades opp, sier Figenbaum.

Vil at det ryddes opp i hybrid-rabatt

Flere aktører i bransjen vil endre avgiftene for disse bilene. 

–Folk gis et signal om at de kjøper en bil med lavt forbruk og god miljøeffekt, og slik er det ikke nødvendigvis. Dagens ordning skiller heller ikke mellom de gode og de dårlige hybridene, sier Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening.

I en felles pressemelding med Bilimportørenes Landsforening, oppfordrer Bu til at avgiftene må strammes inn for disse bilene. 

– Nå må regjeringen få på plass en endring. Ladbare hybrider med begrenset mulighet til å kjøre elektrisk får store miljørabatter. Det er et viktig signal at også bransjen nå sier at dagens ordning treffer skjevt, sier Bu.

Bilimportørene ønsker en annen tilnærming ved å senke vektfradraget disse bilene får.

–Ladbare hybrider får i dag et vektfradrag på 26 prosent. Det er en for stor avgiftslettelse da de får for stor vektrabatt i forhold til den reelle vekten av nullutslippskomponentene. Bransjen opplever dette som en ordning som ikke er teknologinøytral. Undersøkelser BIL har foretatt viser at vektfradraget bør være 20 prosent for biler under 2000 kilo og 15 prosent for biler over 2000 kilo. Dette må det ordnes opp i nå, sier direktør i Bilimportørenes Landsforening Erik Andresen.

Hittil i år er det registrert over 8.500 ladbare hybrider i Norge, noe som gir en markedsandel på 16,5 prosent. Økningen fra samme periode i fjor er på 20 prosent. Nesten halvparten av disse er suver.

Transportøkonomisk Institutt Erik Figenbaum Ladbar hybrid Bilavgifter Bilimportørenes Landsforening Motor
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.