Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

– Kommuner og bedrifter er ikke klar over at bankene tar seg så godt betalt som de gjør, sier Stein Erik Mellemseter i Alpha Negotiations. Foto: Mikaela Berg
– Kommuner og bedrifter er ikke klar over at bankene tar seg så godt betalt som de gjør, sier Stein Erik Mellemseter i Alpha Negotiations. Foto: Mikaela Berg les mer

Finans

– Kundene lures for et milliardbeløp årlig

En tidligere bank- og meglertopp sier bankene melker kundene når de selger dem kompliserte rente- og valutaprodukter. – Kundene lures for et milliardbeløp årlig, sier Stein-Erik Mellemseter.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Frem til i fjor jobbet Stein-Erik Mellemseter i Nordens største bank, Nordea. Nå skal han tjene penger på å underby storbanker som Nordea og DNB. Mens bankene avviser at de melker kundene, er Mellemseter sikker på at han kan tilby kompliserte rente- og valutaprodukter billigere enn dem. Så sikker er han, at han lover kundene en innsparing på 100.000 kroner før han tar seg betalt for jobben.

Kompliserte produkter

– Hadde det ikke vært for de erfaringene jeg har gjort meg fra innsiden, så kunne jeg ikke nå rådgi som jeg gjør. Jeg vet nå hvordan bankene og meglere opererer og hvor mye de tar seg betalt. Jeg tar ikke betalt før kunden har spart minst 100.000 kroner per handel, sier Mellemseter. 

Han har opprettet selskapet Alpha Negotiations for å angripe de etablerte aktørenes grep om rente- og valutamarkedet. 

Rente- og valutaprodukter

Dette er produkter banker tilbyr innen rente og valuta:

Renteswap: Er en avtale mellom bedriftskunden og banken om bytte av fremtidige rentebetalinger. Avtalen brukes som hovedregel for å sikre renten på et flytende lån. Bedriftskunden vil betale en fast rente gjennom hele perioden og får den flytende NIBOR-renten (pengemarkedsrente) tilbake fra banken. Den faste rentesatsen bestemmes ut fra rentenivået ved avtaleinngåelsen.

Renteopsjon: Den gir kjøperen en rett, men ingen plikt til å få en rentefastsettelse til en på forhånd avtalt rente. Opsjonspremien innbetales normalt ved inngåelse av avtalen og kan sammenlignes med en forsikringspremie. Slike kontrakter er gunstige å bruke for å sikre et rentetak på et flytende lån, det vil si å sikre at renten aldri stiger over et visst nivå.

FRA (fremtidig renteavtale): Er en avtale om sikring av lånerente (eller plasseringsrente) for en fremtidig renteperiode for et avtalt beløp.

Terminkontrakter: Er det mest brukte produktet for den som ønsker å avdekke valutarisiko på fremtidige inn- og utbetalinger. Kontraktene er aktuelle for bedrifter som ønsker å kurssikre sine kommende inntekter og/eller utgifter i valuta. En terminkontrakt er en avtale mellom banken og kunden om salg eller kjøp av et gitt valutabeløp på et fremtidig tidspunkt.

Valutaopsjon: Fungerer som en fleksibel forsikring mot valutatap. En valutaopsjon gir innehaveren rett, men ingen plikt, til å kjøpe eller selge et bestemt valutabeløp på et avtalt tidspunkt og til avtalt kurs.

Total return swap-avtale (trs): Den innebærer at en avtalepart (kjøper av risikoen) erverver den finansielle eksponeringen (kursutvikling og eventuell avkastning i form av utbytte) i en underliggende aksje fra en annen avtalepart (selger av risikoen) mot en rentebetaling.

Avtalen inngås for en gitt periode og et gitt antall aksjer, med en inngåelses- og innløsningskurs.

Vis mer

 Finanseksperten snakker om produkter som er ukjente for den vanlige bankkunden. For bedrifter og kommuner er dette derimot nødvendige produkter for å redusere både rente- og valutarisiko når de låner flere hundre millioner kroner.

– Det enkleste eksempelet er kommuner, borettslag, stiftelser og bedrifter som tar opp lån på eksempelvis 200 millioner kroner og vil ha fast rente på 100 millioner kroner og flytende rente på 100 millioner kroner, sier Mellemseter.

Hvis renten stiger mye, vil kunder med lån med flytende rente ha stigende renteutgifter.

– For å binde renten og låse fast valutakurser, benytter bankkunder seg av kompliserte rente- og valutaprodukter. Det er produkter som er hensiktsmessige for kommuner og bedrifter å benytte fordi det reduserer risiko. Samtidig er det der bankene har et massivt informasjonsovertak på kundene, sier Mellemseter.

– Det fører til at bankene på minutter tjener flere hundre tusen kroner eller millionbeløp på kundenes bekostning, legger han til.

Har vært midt i puddingen

Mellemseter har lang erfaring med handel av rente- og valutaprodukter, som obligasjonsmegler i Fearnley Fonds, HSBC Investment Bank i London og en periode som sjef for rente- og valutameglere i Nordea Markets for kunder på Østlandet. På det meste var han leder for 18 meglere: Fire investeringsrådgivere og 14 rene valuta- og rentemeglere.

– Jeg har vært midt i puddingen og sett hvordan det foregår fra innsiden, sier Mellemseter.

– Kommuner og bedrifter er ikke klar over at bankene tar seg så godt betalt som de gjør. De blir daglig dratt over bordet. Kundene lures for et milliardbeløp årlig, legger han til.

Norges største bank, DNB, er en dominerende aktør i det markedet som Mellemseter vil angripe. Bankens kundehandel med renter og valuta foregår i DNB Markets. Meglerhuset er den store pengemaskinen i DNB, med et overskudd etter skatt på 982 millioner i snitt hvert av de fire siste kvartalene. Dette tilsvarer en femtedel av bankens totale overskudd.

Avkastningen på egenkapitalen er mye høyere i DNB Markets enn for finanskonsernet som helhet. De siste 18 kvartalene har Markets levert i snitt 19,4 prosent avkastning etter skatt, mens DNB-konsernet ligger på 12,6 prosent.

 DNB avviser at forskjellen skyldes at banken tar seg urimelig godt betalt for rente- og valutaproduktene som de store kundene kjøper. 

– Bankers lønnsomhet på ulike produktområder måles som kjent ikke etter inntektene, men hvilken avkastning man får på den kapitalen som brukes. DNBs inntekter på denne typen produkter innebærer en betydelig kapitalbruk, faktisk er nesten all den kapitalen DNB Markets bruker i kundeaktiviteter bundet opp i derivatvirksomheten (renter/valuta/råvarer). Avkastningen på denne kapitalen er på nivå med ordinære utlån til selskapene, skriver informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB i en epost.

Han legger til at det er andre deler av meglerhuset som bidrar til den ekstremt gode lønnsomheten: 

 – Andre produkter som Corporate Finance, rådgivning og aksjekurtasje krever til sammenligning svært lite eller ingen kapital og har derfor en langt høyere kapitalavkastning.

Westerveld mener DNB bidrar til sterk konkurranse på dette viktige området for banken:

– Vi er konkurransedyktige på både kompetanse og betingelser innen rente- og valutasikringsområdet og opplever en stabil etterspørsel fra kunder som har behov for denne typen sikringsordninger, skriver informasjonsdirektøren.

Ikke akkurat småpenger

Det er ikke småpenger bankene tjener på valuta, renteprodukter,råvarer og derivater. Bare DNB og Nordea har samlet hatt 43 milliarder kroner i gevinster på dette de siste to årene.

 DnB og Nordea mener disse tallene er mindre relevante.  DNB mener det er mer relevant å se på kundeinntekter fra disse produktene som har vært 4,8 milliarder kroner siste to år, men dette tallet inkluderer blant annet ikke egenhandel. Nordea mener også tallet er for høyt fordi det blant annet inkluderer markedsverdiendringer på sikringer som bankens treasury-avdeling gjør. Nordea har ikke gitt DN tallene for Nordea Markets før DN gikk i trykken.

Internasjonalt er dette også et viktig område for bankene.

– Hvis man legger sammen de ekstraordinære marginene på kompliserte produkter, så er det milliardbeløp som bankene tar seg betalt for i løpet av ett år bare i Norge, sier Mellemseter.

Pressesjef Christian Steffensen i Nordea sier følgende til påstandene fra Mellemseter:

– Vi kjenner oss ikke igjen i påstandene fra Alpha Negotiations. Meglervirksomhet i det norske bankmarkedet er preget av høy grad av konkurranse og er strengt regulert, sier Steffensen.

Stein-Erik Mellemseter

Stilling: Gründer og leder i Alpha Negotiations

Bakgrunn: Har bachelorgrad med spesialisering innen finans fra The Wharton School ved University of Pennsylvania og en executive MBA i strategisk ledelse fra Norges Handelshøyskole (NHH). Har arbeidet som obligasjonsmegler i Fearnley Fonds og Terra Fonds, som aksjederivatmegler i HSBC Investment Bank i London, som valuta- og renteanalytiker hos Danske Markets i København, og som valuta- og renteanalytiker, valuta- og rentemegler og meglersjef i Nordea Markets i Oslo. Han foreleser i forhandlinger ved Handelshøyskolen BI.

Vis mer

– Myndighetene pålegger bankene å stille med mye kapital for å kunne tilby valuta- og rentederivater. Hard konkurranse og økte kapitalkrav har de siste årene redusert lønnsomheten i Nordeas valuta- og rentederivatvirksomhet, og kapitalavkastningen er på nivå med den avkastningen Nordea og andre banker har på sin utlånsvirksomhet, legger han til.

Heller ikke Danske Bank er enig i banktoppenes beskrivelser.

– Vi kjenner oss ikke igjen i det bildet som tegnes her. Vi opererer i et marked med hard konkurranse, hvor det er helt essensielt at vi stiller med konkurransedyktige priser på alle handler og leverer kompetent rådgivning hver eneste dag, sier pressesjef Tina Berggård i Danske Bank.

– Det er helt avgjørende for oss at kundene våre har tillit til at vi ivaretar deres interesser og at vi opptrer som deres rådgiver, legger hun til.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Finans
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer