Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
USAs president Donald Trump (i midten), her avbildet under en seremoni med finansminister Steve Mnuchin (t.h.), foreslår store kutt og innsparinger i sitt første budsjettforslag.  AARON P. BERNSTEIN/Reuters/NTB Scanpix
USAs president Donald Trump (i midten), her avbildet under en seremoni med finansminister Steve Mnuchin (t.h.), foreslår store kutt og innsparinger i sitt første budsjettforslag.  AARON P. BERNSTEIN/Reuters/NTB Scanpix les mer

Utenriks

Lekkasjer tyder på knallharde budsjettforhandlinger i USA

Flere medielekkasjer tyder på knallharde budsjettforhandlinger i USA. Ifølge nyhetsnettstedet Axios vil Trump spare flere tusen milliarder og skal ha vært nære på å stoppe en midlertidig budsjettavtale, som ville ført til en nedstengning av offentlig virksomhet.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

En illsint Donald Trump var nære på å legge ned veto mot en midlertidig budsjettavtale, skriver nettstedet Axios, som er kjent for å ha gode kilder og pålitelige rapporter fra innsiden av Trump-administrasjonen. Dersom Trump hadde lagt ned veto mot avtalen ville det ført til en nedstengning av offentlig virksomhet, en såkalt «government shutdown» (se faktaboks).

I forhandlingene om det endelige statsbudsjettet, som sparkes i gang de neste ukene, skriver det samme nettstedet at Trump-administrasjonen i tillegg vil legge frem et budsjett der offentlig velferd, såkalte «entitlements», vil kuttes kraftig og føre til innsparinger på 1,7 tusen milliarder dollar de neste ti årene. Det tilsvarer over 14 tusen milliarder kroner.

Til sammenligning bruker Norge 369 milliarder kroner i året på ytelser fra folketrygden til ulike velferdstiltak, som tilsvarer 35 prosent av statsbudsjettet. 

Når forhandlingene stopper opp

Dersom politikerne i USA ikke klarer å enes om hvordan midlene skal fordeles i offentligheten, fører det til at alle offentlige funksjoner utenom de aller mest nødvendige stenges ned inntil en avtale kommer på plass, en såkalt «government shutdown».

Sist gang en slik prosess fant sted var i 2013, da daværende president Barack Obama møtte motstand mot republikanere i kongressen over pengebruk på helsereformen kjent som Obamacare, eller the Affordable Care Act. Den gang anslo kredittvurderingsbyrået Standard & Poor’s, eller S&P, at nedstengningen kostet USA 24 milliarder dollar, og bidro til å «barbere vekk» 0,6 prosent av den økonomiske veksten det året.

Vis mer

Ville legge ned veto

Trump skal ifølge Axios ha vært svært misfornøyd med den midlertidige budsjettavtalen, og skal ha ønsket å legge ned veto mot den fordi han var misfornøyd med hvordan avtalen ble forhandlet frem.

Da forhandlingene om helsereformen raste for fullt for få uker siden sendte Trump ut en Twitter-melding der han sa at landet trenger en «ordentlig ‘shutdown’» i september, som tyder på at presidenten ikke er fremmed for å bruke muligheten for en slik nedstengning som en forhandlingstaktikk fremover.

Store kutt

Trump-administrasjonen vil, ifølge nettstedet, blant annet kutte tiltak knyttet til matkuponger for fattige og helseforsikring for barn og handikappede. Innsparingene skal ifølge nettstedet gjøres ved å legge vekt på strengere krav om arbeid for arbeidsdyktige mottagere av slike goder.

Flere av de amerikanske mediene har omtalt Trumps budsjettplaner. Washington Post melder blant annet om at Trump letter på kravene om tilbakebetaling av studielån og gir mer penger til stipendordninger for studenter fra familier med lav inntekt. Statlig pengebruk på utdannelse ventes ifølge avisen å kuttes med oppunder elleve milliarder dollar for budsjettet.

Budsjettforslaget skal legge til grunn at Trumps helsereformforslag gjennomføres og at USA vil oppnå tre prosents økonomisk vekst de neste årene, to punkter fagfolk og politikere fra begge partier har sådd tvil om. Trumps finansminister, den tidligere banktoppen Steve Mnuchin, har i lang tid insistert på at Trump-administrasjonens reformer vil føre til tre prosents vekst. 

Det er ventet at moderate, sentrumsorienterte republikanere vil motsette seg de dype kuttene, mens de mer konservative republikanerne vil støtte forslaget – ikke ulikt forhandlingene om Trumps helsereform internt i partiet.

Kan bli trøbbel

Om forhandlingene går galt, og det blir en nedstengning, vil det amerikanske folk skylde på Trump, tror USA-forsker Hilmar Langhelle Mjelde ved Universitetet i Bergen.

– Trump vil strekke seg langt for å unngå en «shutdown». Folk holder det sittende partiet ansvarlig for det meste som går galt. Til og med haiangrep på badegjester har en president fått skylden for, viser forskning. I tillegg ser folk republikanerne som det mer «statsfiendtlige» partiet, sier Mjelde, som var en av få norske forskere som ventet at Trump skulle vinne valget.

Demokratene er ventet å stille seg på bakbena og motkjempe ethvert forslag fra Trump, men det er uansett den sittende presidenten som vil få skylden, ifølge Mjelde.

Han peker på flere grunner til at Trump vil måtte fire på kravene sine i tiden som kommer.

  • Presidenter har i utgangspunktet høyst begrensede muligheter til å påvirke partifellene i Kongressen, som heller vektlegger forpliktelser overfor parti, velgere og egen ideologi enn presidentens egne syn.
  • Den lave oppslutningen på meningsmålingene gjør at kongressen bli mindre samarbeidsvillig. – Kongresspolitikerne tar sånt i betraktning når det vurderer om de skal støtte presidenten, sier Mjelde.
  • Trump har ikke klart å bygge sterke nok interne eller eksterne koalisjoner for å få støtte blant befolkningen og i ulike politiske grupper
  • Obamas helsereform har endre folks syn på helsetjenester og velferd i USA. Moderate republikanere, som ønsker å opprettholde velferdsgoder i større grad, ligger nærmere befolkningen som helhet enn sine mer konservative partifeller.

– Trump vil måtte fire betydelig på kravene. Obamacare har medført en radikal endring i amerikanernes syn på velferdsstaten. Folk forventer nå i langt større grad at det offentlige sikrer dem tilgang til helsetjenester, sier Mjelde.

Donald Trump USA Steve Mnuchin Politikk Utenriks
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.