Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Cicero-forsker Steffen Kallbekken frykter det blir vanskelig å heve utslippsmålene for de andre landene i Parisavtalen dersom USA trekker seg ut. Foto: Mikaela Berg
Cicero-forsker Steffen Kallbekken frykter det blir vanskelig å heve utslippsmålene for de andre landene i Parisavtalen dersom USA trekker seg ut. Foto: Mikaela Berg les mer

Klima

Frykter det blir vanskelig

Klimaforsker Steffen Kallbekken frykter det vil gjøre det vanskeligere å få de andre landene med på ytterligere kutt i klimagassutslippene dersom Donald Trump trekker USA ut av Parisavtalen.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

USAs president Donald Trump tvitret lørdag at han denne uken vil ta en beslutning om USA fortsatt skal være med i klimaavtalen som ble inngått i Paris i 2015. Det amerikanske nyhetsnettstedet Axios publiserte søndag en sak om at Trump allerede skal ha meddelt noen av sine fortrolige, inkludert klimasjef Scott Pruitt, at han planlegger å trekke USA ut. Axios, som er grunnlagt av tungvektere fra Politico, viser til tre kilder som skal ha direkte kjennskap til saken.

USAs president Donald Trump og førstedame Melania Trump vinker farvel etter Europa-turneen og siste stopp på Sicilia i forbindelse med G7-møtet. USA og de seks andre landene i G7-gruppen er dypt splittet i synet på klimatiltak, og ryktet går om at Trump allerede har bestemt seg for å trekke USA ut av Parisavtalen.  Foto: Evan Vucci/AP/NTB Scanpix

– Det har mange ulike konsekvenser om det skulle skje. Parisavtalen setter veldig ambisiøse mål, men den avtalen som ligger på bordet, er langt fra tilstrekkelig til å oppnå målene. Derfor er man avhengig av at landene jevnlig leverer nye mål. Det blir mye vanskeligere å få andre land til å ta på seg større kutt i neste runde dersom USA trekker seg. Det frykter jeg blir den største effekten, sier forsker Steffen Kallbekken som leder klimaøkonomienheten ved Cicero Senter for klimaforskning.

Ambisiøse kuttplaner

Parisavtalen fornyes hvert femte år, der landene melder inn nye mål som skal hjelpe til med å få ned utslipp av klimagasser. Målet er å holde den globale oppvarmingen under to grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Totalt skal utslippene kuttes med 26–28 prosent innen 2025 i forhold til nivået i 2005.

Kallbekken viser til at både Kina og USA, som har henholdsvis største og nest største utslipp av klimagasser i verden, har vært viktige for å få avtalen i havn ved å legge press på de landene som ikke har vært enige i avtaleteksten.

– Politisk blir det mindre kraft bak avtalen og de som ikke ønsker en ambisiøs avtale, vil da få litt friere spillerom, sier Kallbekken.

 Han tror likevel ikke en USA-exit vil medføre at landet begynner å slippe ut mye mer klimagasser, og viser til at landet allerede har gjort betydelige kutt.

Polarisert politikk

Forsker Guri Bang har i mange år fulgt USAs klimapolitikk. Hun viser til at det har vært en dyp splittelse i Trump-administrasjonen om USAs klimapolitikk.

– Dette gjenspeiler den politiske situasjonen i USA som er ekstremt polarisert, mener Bang som er forskningsleder ved Cicero.

Hun viser til at klimapolitikken er et politisk felt der det er veldig tydelige at denne splittelsen bare er blitt større og større. I Det hvite hus skal utenriksminister Rex Tillerson, Ivanka Trump og hennes ektemann Jared Kushner være imot å trekke USA ut av Parisavtalen, mens blant andre klimaminister Scott Pruitt og flere andre klimaskeptikere i Trump-administrasjonen er for en exit.

Forskningsleder Guri Bang i Cicero Senter for klimaforskning viser til at polariseringen i amerikanske politikk påvirker resten av verden. Foto: Pressefoto

– Konsekvensene for det internasjonale samarbeidet blir store når man får den ustabiliteten i amerikansk politikk, for USA er en veldig viktig aktør i de internasjonale klimaforhandlingene. Spesielt når det gjelder implementering av klimaavtalen har det mye å si at USA går foran og tar på seg ledertrøyen og fortsetter å presse på for at hele mekanismen i Parisavtalen skal fungere, sier Bang.

Hun viser til at man er avhengig av at landene påtar seg stadig høyere målsetninger for å nå målene som er satt også for 2030 og 2050 for å holde temperaturøkningen under to grader.

Pr-seier for Kina

Parisavtalen trådte i kraft i november i fjor, og har klausuler som sier at landene tidligst kan trekke seg etter tre år. Da er det et års oppsigelsestid, slik at USA tidligst er ute i 2020.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen mener det er alvorlig dersom USA trekker seg.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen drar neste uke på besøk til USA for å snakke om klimautfordringer. Foto: Fredrik Bjerknes

– Det vil være alvorlig fordi USA er den nest største utslippsnasjonen som er deltager i Parisavtalen og USA er uhyre viktig i internasjonale forhandlinger. Derfor vil det skape usikkerhet om dynamikken i klimaforhandlingene, men det er en usikkerhet som alle de andre landene er opptatt av å minimere. Det var også beskjeden fra G7, minus ett land, at verden går videre med Paris- forpliktelsene, sier Helgesen og viser til helgens G7-møte på Sicilia.

Neste uke møter han blant andre en av de sentrale klimarådgiverne i Det hvite hus når han reiser til USA. Da er budskapet klart:

– USA er tjent med å bli værende i Parisavtalen. Det har delvis å gjøre med at man ellers vil serverer Kina en pr-seier av de helt store, sier Helgesen og viser til at Kina har sagt landet står klar til å ta ledertrøyen om USA trekker seg.

Vidar Helgesen Parisavtalen FNs klimapanel Cicero Klimapolitikk Klima
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.