Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Veksten i norsk økonomi skal skyte ytterligere fart fremover, blant annet som følge av at oljeinvesteringene begynner å øke igjen neste år, ifølge OECD. Bildet er fra Hanøytangen utenfor Bergen i 2014, da boreriggen «Deepsea Atlantic» lå i opplag. Riggen befinner seg i dag på Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen.  Foto: Tore Meek/NTB Scanpix
Veksten i norsk økonomi skal skyte ytterligere fart fremover, blant annet som følge av at oljeinvesteringene begynner å øke igjen neste år, ifølge OECD. Bildet er fra Hanøytangen utenfor Bergen i 2014, da boreriggen «Deepsea Atlantic» lå i opplag. Riggen befinner seg i dag på Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen.  Foto: Tore Meek/NTB Scanpix les mer

Makroøkonomi

OECD: Nå vil norsk økonomi skyte ytterligere fart

Men flere forhold kan bremse oppturen, advarer organisasjonen i sine nye prognoser. 

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Veksten i norsk økonomi skal skyte ytterligere fart i år og neste år, spår OECD i en ny utgave av prognoserapporten «World Economic Outlook», som ble lagt frem klokken 10.30 onsdag formiddag. 

OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) er en tenketank for de industrialiserte landene i verden og arbeider, slik navnet vitner om, for økonomisk samarbeid og utvikling. 

I år vil veksten i fastlandsøkonomien bli på 1,7 prosent og øke ytterligere til 2,1 prosent neste år, ifølge prognosene. Prognosen for årets vekst er uendret, mens prognosen for neste års vekst er nedjustert fra et anslag på 2,3 prosent. 

Mykere nedtur

Organisasjonen peker på at sterkt stimulerende finans- og pengepolitikk har bidratt til at veksten har holdt seg positiv gjennom oljenedturen som har preget norsk økonomi de siste årene. I tillegg til de politiske virkemidlene har veksten siden begynnelsen av 2016 gradvis tatt seg opp som følge av at fallet i oljeinvesteringene har bremset opp, oljeprisene har hentet seg litt inn igjen, kronen har holdt seg svak og forbrukertilliten har tatt seg opp. Neste år vil veksten støttes ytterligere opp av at investeringene på sokkelen skal begynne å øke igjen, venter OECD. 

Organisasjonen har samtidig merket seg at veksten i sysselsettingen så langt har latt vente på seg. Den venter imidlertid at jobbveksten tar seg opp i løpet av neste år, noe som også trekker i retning av større fart i fastlandsøkonomien. 

Samtidig ventes inflasjonen å falle tilbake etter hvert som effektene av kronesvekkelsen de siste årene avtar, for siden å øke igjen etter hvert som kapasitetsutnyttelsen tar seg opp. 

Tre faremomenter

OECD er imidlertid klar på at det er flere forhold som utgjør en risiko for veksten fremover: 

  • Oljeprisen er «som alltid» en sentral kilde for både opp- og nedsidierisiko i vekstanslaget.
  • Tradisjonell eksport preges av økt risiko på grunn av forhøyet økonomisk og politisk risiko internasjonalt, spesielt knyttet til Storbritannias utmeldelse av EU, den såkalte brexit-prosessen. 
  •  Innenlands er boligprisveksten og den rekordhøye gjeldsbelastningen i husholdningene en sentral risikofaktor. En nedgang i boligmarkedet kan føre til en markant svekkelse av husholdningenes etterspørsel samtidig som en gjennomgående formuesforbedring i husholdningene de siste årene settes i revers. 

Skryter av Norge

OECD berømmer Norge for en vellykket økonomisk og sosial modell som har gitt en høy grad av sosial likhet. Modellen gir store offentlige utgifter og derav et høyt skattenivå, som er en utfordring med tanke på konkurranseevne og handel med utlandet. OECD bemerker at det er betydelig rom for at offentlige tjenester og infrastrukturinvesteringer kan gjennomføres til en lavere kostnad, noe som i sin tur kan åpne for et lavere skattenivå. 

Regjeringen får også skryt for å ha nedjustert den forventede årlige realavkastningen i Oljefondet fra fire til tre prosent. Prosentsatsen er utgangspunktet for hvor mye oljepenger som ifølge den såkalte handlingsregelen kan brukes over statsbudsjettet årlig. 

Ifølge OECD betyr nedjusteringen at finanspolitikken fremover vil gi en temmelig nøytral impuls til økonomien, i motsetning til dels svært ekspansive impulser de siste årene. 

«En nøytral innretning er passende gitt de makroøkonomiske utsiktene», skriver OECD i prognoserapporten. 

Regjeringen får også skryt for tiltak som vil hjelpe norske bedrifter i internasjonal konkurranse. Spesielt trekkes lavere bedriftsbeskatning og mindre offentlig byråkrati frem som viktige tiltak. Tiltak som tar sikte på å løfte nivået i utdannelsessektoren, berømmes også. Samtidig understreker OECD at det fortsatt er rom for mer effektiv offentlig pengebruk.

Bedre utsikter for verden

OECD oppjusterer anslaget for veksten i brutto nasjonalprodukt (bnp) på verdensbasis til 3,5 prosent inneværende år, mot 3,3 prosent i forrige prognoserapport fra mars i år. Anslaget for 2018 er uendret på 3,6 prosent.

Blant annet justeres veksten i eurosonen og Japan noe opp, mens veksten i Kina og USA justeres noe ned både i år og neste år. 

I rapporten pekes det på at utsiktene i verdensøkonomien er bedret i løpet av det siste året, med bedring i tillitsindikatorer, økende industriproduksjon, sysselsetting og handel i de fleste økonomier.

Samtidig har oppgangskonjunkturen så langt vært svakere enn historisk gjennomsnitt de siste 20 årene før finanskrisen.

– De globale økonomiske utsiktene er bedre, men ikke gode nok til å gi en reell bedring i befolkningens velstand, påpeker OECDs sjeføkonom Catherine L. Mann i innledningen til rapporten.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Norge Norsk økonomi Oljeinvesteringer OECD Industri Makroøkonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.