Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Statoils sjeføkonom Eirik Wærness.  Foto: Ida von Hanno Bast
Statoils sjeføkonom Eirik Wærness.  Foto: Ida von Hanno Bast les mer

Olje

Stormaktskamp betyr oljeboom

Donald Trumps harde linje mot internasjonalt samarbeid peker klart i retning av rivalisering mellom stormaktene og 30 prosent høyere oljeforbruk i 2050 enn i dag, mener Statoils sjeføkonom.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Statoil publiserte torsdag sin årlige scenarioanalyse, for første gang helt frem mot 2050. Statoil har lenge operert med tre scenarioer, de såkalte fornybar, reform og rivaliseringsscenarioene. Og la det være sagt med en gang: Det såkalte fornybarscenarioet, som forutsetter at verden holder seg til FNs mål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt to grader, er stadig mindre sannsynlig.

I stedet er verden rakt på vei mot rivaliseringsscenarioet. Det kan bety at oljeforbruket vil øke med rundt tredve millioner fat til rundt 120 millioner fat i 2050, ifølge Statoils sjeføkonom Eirik Wærness. Donald Trump er et stikkord.

– Det er veldig mye i hans måte å snakke på som passer med rivaliseringsscenarioet. Det er nasjonalisme, proteksjonisme, han har signalisert at han ikke engang vil signere på OECDs prinsipper om frihandel. Det er klassisk, da er man i situasjonen vi diskuterer i rivaliseringsscenarioet.

Det er mange ting på politikksiden som peker på at vi er på vei dit, sier Wærness når han legger frem analysen i lokalene på Fornebu.

– Da er det alle mann til pumpene i Statoil?

– Rivaliseringsscenarioet er også en veldig usikker verden. Går vi dit, får vi veldig store variasjoner i olje- og gassprisene, sier Wærness.

Trump betyr ikke alt

Han legger likevel ikke skjul på at med økt oljebehov, vil oljeprisene i verden også måtte stige, blant annet fordi det vil kreve utnyttelse av vanskelige oljeressurser som tungolje i Venezuela og oljesand i Canada.

Når det er sagt, understreker Wærness at Trumps politiske signaler ikke betyr alt. Selv i USA er det sterke krefter som trekker i motsatt retning, blant annet på delstatsnivå. USA opplever allerede sterk reduksjon i CO2-utslippene fordi markedskreftene har sørget for å erstatte kull med ny skifergass.

Globalt er det likevel grunn til å være bekymret. Statoils analyse forutsetter at kullforbruket reduseres fordi dette er det mest CO2-intensive fossile brenselet. Wærness medgir at det ikke er sikkert at det skjer. Kina har for eksempel massive kullressurser og mindre gass og olje.

– Det er en av grunnene til at fornybarscenarioet ikke er veldig sannsynlig. Hvis ikke vi får ut kull, blir det mye verre, sier han.

Svarte svaner

– Kan vi få noe som er enda brunere enn rivaliseringsscenarioet?

– Det kan godt være, men da kan en frykte lavere økonomisk vekst i verden, og dermed lavere energiforbruk enn ellers, sier Wærness.

Han medgir at det er en vanskelig oppgave å se over 30 år frem i tiden. Mye kan skje. Nye energikilder kan komme. Kald fusjon, for eksempel. Forbrukerne kan endre adferd.

– Det er masse svarte svaner her, sier han.

Sort svane

En «sort svane» er et metaforisk begrep som brukes om en uforutsett, ekstremt sjelden og ekstremt negativ hendelse innenfor finansverdenen.

Eksempler på slike hendelser er:

  • Dotcomboblen i USA i 2001, da høyt verdsatte internettaksjer krasjet.
  • Finanskrisen i USA i 2008, da investeringsbanken Lehman Brothers kollapset og råtne boliglån gjorde at finanskrisen spredte seg over hele verden.

Begrepet ble først popularisert av finansprofessoren og den tidligere aksjetraderen Nassim Nicholas Taleb i boken «The Black Swan» fra 2007. Taleb er blant annet kjent for å advare mot finanskrisen i årene før den slo inn. 

Vis mer

Statoil har tidligere blitt kritisert fra miljøvernhold for å være for forsiktige i sine prognoser for fornybar energi og energiomleggingen. Nå mener Wærness at Statoil har tatt hardt i når man har gjort sine forutsetninger i fornybarscenarioet. Da er halve bilparken elektrisk i 2030, og antall biler solgt i 2050 lavere enn i dag på grunn av rasjonell urbanisering.

– Vi skal heller ikke undervurdere utfordringen med å bli 60 prosent mer energieffektive i verden, sier han.

Han peker igjen og igjen på et kaldt faktum: Hvis verden skal levere en gass- og oljeproduksjon som ligner på dagens i 2050, trengs massive nye investeringer, rett og slett fordi produksjonen naturlig faller med 3–6 prosent i dagens felter årlig. Selv i fornybarscenarioet må verden fort levere nesten like mye olje og gass de neste drøye tredve årene som i de forrige 35. ​

EQUINOR ASA

Omsetning Vis alle regnskapstall

Les mer

Kilde: Proff.no

Statoil Donald Trump Olje
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.