Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

KPMGs administrerende direktør Arne Frogner mener det er helt naturlig at nordiske toppledere ser på disrupsjon som en mulighet, og ikke en trussel. Foto: KPMG
KPMGs administrerende direktør Arne Frogner mener det er helt naturlig at nordiske toppledere ser på disrupsjon som en mulighet, og ikke en trussel. Foto: KPMG les mer

Arbeidsliv

Toppledere villige til å investere mye for å «disrupte» fremfor å bli «disruptert»

Nordiske toppledere forstår at forretningsmodeller står for fall, men vil gjøre alt de kan for å kontrollere endringene selv. Det viser en ny global KPMG-rapport.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Det overrasker meg ikke at de nordiske topplederne har større investeringsvilje enn andre toppledere for å sikre såkalt disrupsjon av egen virksomhet. Og jeg blir heller ikke overrasket over at disrupsjon ikke blir sett på som en trussel, men en mulighet, sier KPMGs administrerende direktør Arne Frogner. 

I KPMGs nye rapport «Disrupt and grow» er nesten 2.200 toppledere over hele verden intervjuet om hvilke mål, prioriteringer og bekymringer de har knyttet til vekst det nærmeste året og tre år frem i tid. Dette inkluderer også 51 nordiske toppledere. 

Disrupsjon

  • Disrupsjon er et lånord fra engelske disruption, som betyr en forstyrrelse, eller noe som avbryter noen som er i gang med noe.
  • I dag brukes ordet for å beskrive hvordan teknologi kaster om på forretningsmodeller.
  • Brytningsteknologi og fortrengningsteknologi er alternative norske ord, ifølge Språkrådet.
Vis mer

Frogner tror han vet hvorfor de nordiske er mindre bekymret for disrupsjon, som er betegnelsen på prosessen som skjer når nye metoder eller teknologi i stor skala fortrenger den gamle måten å gjøre tingene på.

– Arbeidskraft er dyrere i Norden enn de fleste andre steder, dessuten ligger vi langt fremme i å ta i bruk ny teknologi, sier han.

Det hjelper mye å ha forbrukere som omfavner utviklingen fremfor å være skeptiske. Dette gir større rom for bedriftene til å lansere teknologiske endringer, noe man blant annet så klart og tydelig med DNBs Vipps, legger han til.

Vipps er betalingsappen som DNB laget og som har fått en enorm utbredelse i Norge.

– Ikke teknologien det står på, men endringsviljen

Arne Frogner sier videre at KPMGs eksperter gjenkjenner hovedfunnene i undersøkelsen når de er ute og snakker med ledere i norsk næringsliv.

– Alle i dag må innse at forretningsmodeller de har hatt over lang tid vil bli utfordret. Det er ikke teknologien det står på, men endringsviljen. Og vi har inntrykk av at denne endringsviljen er stor i Norge. Endringene griper inn i bransje etter bransje, og ting går veldig fort. Men vi ser at topplederne er interessert i å gjøre ting på en smartere måte, og at de også er villige til å betale mye for det, sier KPMG-toppen.

#robotrevolusjonen

Kunstig intelligens og roboter ventes å prege næringsliv og samfunn de neste årene.

Les saker i artikkelserien her.

Har du innspill eller tips, ta kontakt med:

line.kaspersen@dn.no

jakob.schultz@dn.no

jonas.bakken@dn.no

Vis mer

– Jeg tror nordiske toppledere er realistiske og skjønner at noe må gjøres. Og hvis de tar grep selv og «disrupter», så slipper de å bli «disruptert», altså miste kontroll over endringene, sier han.

Har tro på de ansatte

I rapporten kommer det frem at nordiske samfunn er blitt så vant til disruptive endringer at det ses på som en nødvendighet at selskaper enten må tilpasse seg disse endringene – eller risikere å falle av lasset.

Og det kommer også frem at man har tro på staben sin:

Den nordiske arbeidskraften anses som dyktig og kompetent, og selv om man kanskje ikke sitter på all nødvendig kompetanse i dag, tror ledelsen på at staben kan tilegne seg ny kompetanse for å hanskes med disrupsjonen.

Internetteknologi har revolusjonert distribusjon av informasjon til glede for blant annet Google og Facebook. Og samfunnet står også midt oppe i potensielt dyptgripende endringer som følge av robotteknologi, blockchain og kunstig intelligens.

I stedet for å se på disse utfordringene som en trussel, ser nordiske toppledere på dem som en mulighet til å vokse videre, kommer det frem i rapporten.

Føler press for å være konkurransedyktig

– Jeg tror kanskje en mindre økonomi i større grad enn et større land føler at man må ligge et skritt foran for å være konkurransedyktig, sier Arne Frogner.

Han peker på at nordiske toppledere er langt mer bekymret enn sine internasjonale kolleger når det kommer til konkurransesituasjonen, noe som ifølge undersøkelsen kan bunne i at nordiske selskaper er mer vant til å tenke langsiktig og strategisk enn andre.

En usikker fremtid gjør det også vanskelig å spå hvor mange man tar sikte på å ansette fremover. Nordiske toppledere er imidlertid relativt optimistiske på kort sikt: Mens bare 59 prosent av topplederne globalt forventer å øke bemanningen det neste året, sier så mange som 88 prosent av de nordiske topplederne det samme. 

Men tre år frem i tid er de nordiske mer forsiktige: I den perioden forventer bare 27 prosent en vekst i antall ansatte på over seks prosent. Det er langt lavere enn de globale topplederne, der 47 prosent svarer det samme.

Les også Eva Grindes kommentar: Hjelp, vi blir disruptert!

 

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Arbeidsliv
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.