Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Fransk-tysk allianse mot kinesiske oppkjøp. Frankrikes nye president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Angela Merkel. Foto: Fabrizio Bensch/Reuters/NTB Scanpix
Fransk-tysk allianse mot kinesiske oppkjøp. Frankrikes nye president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Angela Merkel. Foto: Fabrizio Bensch/Reuters/NTB Scanpix les mer

Utenriks

Merkel og Macron vil stoppe kineserne

Frankrikes president Emmanuel Macron går sammen med Angela Merkel for å stoppe kinesiske oppkjøp i EU – av sikkerhetshensyn.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Det er duket for bråk på EU-toppmøtet neste uke. Frankrikes Emmanuel Macron og Tysklands Angela Merkel, sammen med Italias Paolo Gentiloni, vil ifølge avisen Financial Times fremme et forslag om å stoppe kinesiske oppkjøp i Europa.

Gaute Lien, som leder sikkerhetsavdelingen i Accenture Norge, mener en slik lovgivning kan være effektiv.

– Ja, reguleringer som har sikkerhetsstyring som mål har større effekt i markedet nå, sier Lien.

Reelle trusler

De tre største eurolandene viser nettopp til sikkerhet når de nå vil begrense kinesiske selskapers oppkjøp i EU. De nye EU-reglene er særlig rettet mot høyteknologiselskaper, men også beskyttelse av patentrettigheter, og er et uttrykk for at de mener at europeiske selskaper møter stengte dører i Kina.

NUPI-direktør, Ulf Sverdrup, mener geopolitiske spenninger påvirker økonomien. Foto: Øyvind Elvsborg

Nupi-direktør Ulf Sverdrup mener sikkerhetshensyn ofte kan være legitimt.

– Geopolitiske spenninger spiller over på den geopolitiske økonomien, sier Sverdrup.

Lien mener også sikkerhetstrusselen er reell.

– Det er absolutt mange reelle sikkerhetstrusler. Det er derfor ofte lett å peke på sikkerhet som årsak til reguleringer, selv om det ikke alltid er hovedårsaken, sier Lien.

Sverdrup mener bevisstheten rundt dette også er et uttrykk for at investeringsstrømmene i verden endrer seg.

– Det er ikke lenger slik av vi investerer hos våre tradisjonelle venner og allierte. Nå kommer kineserne og investerer hos oss, og selv om Kina ikke er en fiende fører dette til en viss uro, sier Sverdrup.

Kritisk infrastruktur

De nye reglene skal gjelde for såkalte strategiske næringer og selskaper. Det betyr at oppkjøp som potensielt berører leveringssikkerhet i krisesituasjoner, telekommunikasjoner, elektrisitetsforsyning og annen kritisk infrastruktur, samt varer og tjenester av strategisk viktighet, kan stoppes.

Det nye EU-forslaget vil også stramme inn mulighetene for at selskaper utenfor EU kan kjøpe europeiske selskaper som besitter «nøkkelteknologi som er av stor viktighet for videre industrifremgang».

Mange av de største og mest oppkjøpshungrige kinesiske selskapene er helt eller delvis statseide, eller har meget tette forbindelser med kommunistledelsen i Beijing, proppet opp med statlig kapital.

Stadige drypp med mistanker om industrispionasje, patenttyveri og hacking fra Kina har fått alarmen til å gå i flere EU-land. Men forslaget er ventet å møte tøff motstand på EU-toppmøtet fra de nordiske landene, Nederland og Baltikum, der man frykter at tiltak som kan oppfattes som proteksjonisme igjen vil svekke motstanden mot USA og Donald Trumps økonomiske nasjonalisme.

Tyskland i tet

I Tyskland finnes allerede i dag lover som gjør at myndighetene kan vurdere, blokkere og nedlegge veto mot oppkjøp fra utenfor EU som innebærer minst 25 prosent av de stemmeberettigede aksjene i tyske selskaper, hvis det «utgjør en trussel mot Tysklands offentlige orden eller sikkerhet».

Irritasjonen over Kina har da også vokst kraftig i Berlin over det tyskerne oppfatter som ulike konkurransevilkår. Forbundskansler Angela Merkel har gjentatte ganger, over flere år, tatt opp problematikken kineserne, uten å nå frem. Senest under et besøk i Kina i fjor.

– Det må komme på plass pålitelige og transparente regler som sikrer like konkurransevilkår for utenlandske investorer. Det må være et juridisk rammeverk som gjør at utenlandske selskaper nyter samme rettigheter og privilegier som kinesiske. Dette gjelder offentlige anbud, beskyttelse av merkevarer, patenter og data, sa Merkel i en tale ved Nanjing University i Beijing.

Kina møter motstand

Flere andre EU-land har også sagt nei til kinesiske oppkjøp de siste årene. Australia og USA har også strammet inn. Mest kjent er at kinesiske Huawei er blitt utelukket fra å bygge mobilnettverk i USA av sikkerhetshensyn.

Det er også økt irritasjon over det som oppfattes som ulovlig subsidiering fra Kina som utkonkurrerer europeiske selskaper.

Subsidieringen kan skje på mange måter, enten med direkte støtte, eller at statseide kinesiske banker forsyner statsdominerte kinesiske selskaper med billige lån, eller gir gratis tomter eller andre goder.

Har kostnader

Et vedtak i Brussel kan gi EU en mekanisme lik den som finnes i USA, der Committee on Foreign Investment vurderer nasjonale interesser og sikkerheten ved utenlandske oppkjøp av amerikanske selskaper.

– Det er vanskelig å vite hva som er grensene. Men det kan være en fordel, også for investorene, med felles regler i EU som skaper mer forutsigbarhet, og som også tetter smutthullene, sier Nupi-direktør Ulf Sverdrup.

EU kan i dag bruke konkurranselovgivningen for å stanse, bremse og sanksjonere mot selskaper, både innenfor EU og utenfor. Men det finnes ikke noen felles regler eller sanksjonsmuligheter når det gjelder sikkerhetshensyn, her er det nasjonale regler som gjelder.

Men Sverdrup er også klar på at enhver innstramning også har en pris.

– Dette har kostnader og stopper investeringer. Men dette kan justeres med fleksible regler, sier han.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Angela Merkel Emmanuel Macron Kina Frankrike Tyskland Utenriks
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.