Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Frankrikes president Emmanuel Macron (nummer to fra høyre) har en stor utfordring i å endre landets arbeidslover.  Mandag overvar han et flyshow utenfor Paris sammen med forsvarsminister Sylvie Goulard, (nummer to fra venstre), Dassault Aviation-sjef Eric Trappier (til høyre) and utenriksminister Jean-Luc Le Drian (til venstre.   Foto: Michel Euler, AFP Photo/Pool/NTB Scanpix
Frankrikes president Emmanuel Macron (nummer to fra høyre) har en stor utfordring i å endre landets arbeidslover.  Mandag overvar han et flyshow utenfor Paris sammen med forsvarsminister Sylvie Goulard, (nummer to fra venstre), Dassault Aviation-sjef Eric Trappier (til høyre) and utenriksminister Jean-Luc Le Drian (til venstre.   Foto: Michel Euler, AFP Photo/Pool/NTB Scanpix les mer

Macron risikerer store sosiale konflikter hvis valgløfter gjennomføres

Frankrikes nye regjering har et knusende flertall i nasjonalforsamlingen, men risikerer folkelig motstand hvis reformviljen blir for stor.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

En av de første utfordringene for den nye regjeringen er å endre landets arbeidslov uten å provosere fram store sosiale konflikter.

– Å endre arbeidsloven er ingen enkel sak i Frankrike. Fagbevegelsen har lammet Frankrike tidligere, og den kan lamme landet til gagns igjen, sier Raino Malnes, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Han understreker at selv om Macrons parti Republikken på vei og støttepartiet Modem sikret seg 350 av 577 plasser i nasjonalforsamlingen, betyr det ikke at regjeringen kan regne med å ha folk på sin side. Det skyldes at valgdeltakelsen var på knapt 44 prosent.

– Ytre venstre-leder Jean-Luc Mélenchon har allerede sagt at det vil være et sosialt statskupp hvis Macron benytter anledningen til å gjøre radikale endringer, sier Malnes til NTB.

Kamp mot ledighet

Macron lovet under valgkampen at han vil gjøre det lettere for bedrifter å si opp folk, i tillegg til at en større del av avtaleverket skal kunne vedtas lokalt i den enkelte bedrift, ikke sentralt. Det kan blant annet innebære unntak fra 35-timersuken.

Macron mener dette trengs for å få bukt med arbeidsledigheten, spesielt blant unge.

– Det er en politikk som går på bekostning av arbeidstakernes rettigheter, og det vil skape motstand ettersom det er dyp uenighet om hvorvidt dette virker, sier Malnes.

At regjeringen risikerer motstand hvis den går for drastisk til verks, ser også ut til å være en erkjennelse blant Macrons egne folk.

– Vi fikk et klart flertall, men samtidig ga ikke det franske folk oss en blankofullmakt, sa regjeringens talsmann Christophe Castaner mandag.

Hard opposisjon fra venstre

Republikanerne, som sammen med sine allierte sikret seg 137 plasser i nasjonalforsamlingen, er det største opposisjonspartiet. Men ifølge Malnes er partiet preget av stor ideologisk spennvidde. Her finnes både politikere som vil samarbeide med Macron, og de som er mer på linje med Nasjonal front.

Den mest markante opposisjonen vil derfor kunne komme fra Mélenchon og hans partifeller i Det ukuelige Frankrike, som fikk 17 plasser.

Malnes tror Mélenchon vil bruke sin nye stilling for alt den er verdt. Han spår også at Nasjonal front vil reise seg igjen, selv om det kan ventes en intern oppvask etter at partiet fikk bare åtte plasser, en av dem gikk til Le Pen. Partiet hadde håpet på 15 plasser, noe som kreves for å kunne danne en egen parlamentarisk gruppe.

Yngre forsamling

Gjennomsnittsalderen i den nye nasjonalforsamlingen vil være seks år lavere enn i den avtroppende, og 223 av representantene vil være kvinner, noe som er ny fransk rekord.

I tråd med Macrons valgkampløfter er om lag halvparten av partiets kandidater nykommere i politikken, hentet fra akademia, næringsliv eller lokal aktivisme. Den andre halvparten utgjør en blanding av sentrumspolitikere, moderate venstrefolk og moderate høyrefolk fra Frankrikes etablerte politiske partier.

Malnes understreker også at det kan skjule seg konflikter under overflaten i Macrons parti, ettersom mange av de nyvalgte representantene mangler både politisk erfaring og klare standpunkter.

– Det betyr at de kan formes, men det betyr også at det kan komme overraskelser, sier Raino Malnes.

Mens en ny generasjon politikere jublet over seieren, var valget spesielt nedslående for sosialistene. Det avtroppende regjeringspartiet til ekspresident François Hollande mistet over 250 plasser og fikk bare 29 representanter.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Anbefalte videoer