Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

EUs utenrikssjef Federica Mogherini. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
EUs utenrikssjef Federica Mogherini. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix les mer

Klima

EUs klimafasade kan slå sprekker

EUs medlemsland sverger troskap til Parisavtalen, men har store problemer med å bli enige om EUs egen klimapolitikk. 

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Parisavtalen kan ikke reforhandles, fastslår miljøministrene i EU.

Da de møttes i Luxembourg mandag, vedtok de en erklæring om sterk støtte til den globale klimaavtalen. Det skjer etter at president Donald Trump bestemte seg for å trekke USA ut av den.

– Vi vil ikke bare gjennomføre Parisavtalen selv. Vi vil også bygge sterke globale allianser for å støtte opp om den, sier EUs utenrikssjef Federica Mogherini.

Ingen enighet

Diskusjonen om Parisavtalen ga ny giv til mandagens ministermøte, som ellers ikke hadde så mye å by på.

Opprinnelig var målet at ministrene skulle få på plass et viktig kompromiss om EUs klimaplan for årene frem mot 2030. Det lot seg ikke gjøre. Bare et par uker før møtet måtte det maltesiske formannskapet gi opp og sparke ballen videre til Estland, som har formannskapet det neste halvåret.

Fra innsiden fortelles det om politisk følsomme forhandlinger der medlemslandene strever med å bli enige om ambisjonsnivået. Et vedtak kommer tidligst på plass i oktober.

Setter mål for 2030

Klimaplanen gjelder for sektorene som ligger utenfor EUs kvotesystem for bedrifter. Det overordnede målet er at utslippene av klimagasser i disse sektorene skal kuttes med 30 prosent fra 2005-nivå innen 2030.

Det betyr harde kutt i sektorer som transport, landbruk, avfall og bygg.

I klimaplanen er kuttene fordelt mellom medlemslandene slik at de rikeste landene må kutte mest og de fattigste minst. Norge skal etter planen bli med i fordelingen og må trolig kutte utslippene med 40 prosent. EU og Norge er i gang med å diskutere vilkårene for deltagelse.

Trenger konsensus

Innad i EU er fordelingen av byrdene en viktig del av problemet. Dette er et såkalt nullsumspill der noen må gjøre mer hvis andre skal gjøre mindre. Nettopp dette gjør forhandlingene ekstra vanskelige.

Samtidig er miljøministrene helt avhengige av å finne en løsning som samtlige medlemsland kan godta. Det skyldes at planen inneholder tallfestede krav til hvert enkelt land. Politisk er det svært vanskelig å forestille seg at enkeltland skal kunne påtvinges slike nasjonale krav uten at de selv godtar det.

Dermed får de minst ambisiøse landene langt større makt til å bestemme tempoet. Og de er allerede sinte fordi de tidligere i år ble nedstemt i et foreløpig vedtak i ministerrådet om kvotesystemet ETS.

Avgjørende brikker

Ministerrådet, Europakommisjonen og Europaparlamentet er fortsatt ikke i mål med forhandlingene om hvordan kvotesystemet skal utvikles videre i årene frem mot 2030.

Kvotesystemet og planen for hvordan byrdene skal fordeles innenfor de øvrige sektorene, utgjør til sammen de avgjørende brikkene i EUs innsats for å oppfylle løftene i Parisavtalen, understreker EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete.

Han advarer medlemslandene mot å skape smutthull i regelverket.

– Vi risikerer å miste troverdighet overfor våre internasjonale partnere. I dagens situasjon ville det vært svært uheldig, sier Arias.

– Skal vi vise lederskap i klimapolitikken, må følge opp våre ord med handling, sier han.(Vilkår)

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Luxembourg EU Donald Trump Federica Mogherini Estland Klima
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer