Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) besøkte i april boreriggen
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) besøkte i april boreriggen "Songa Enabler" under arbeid i Barentshavet. Nå legger han opp til enda mer leting høyt mot nord.  Foto: Marius Fiskum les mer

Olje

Vil lete enda mer i oljekrisen

102 nye leteblokker i nord. Det er regjeringens svar på oljekrise, prisfall og miljømotstand. 

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Miljømotstanden mot oljeleting i nord er allerede betydelig, og med en oljepris som onsdag ligger under 46 dollar fatet er det også mange som stiller spørsmål ved lønnsomheten av utforskning i Barentshavet. 

Olje- og energiminister Terje Søviknes er ikke blant dem. Onsdag ga han oljeselskapene anledning til å søke på 102 leteblokker i den såkalte 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel. Kartene som er vedlagt utlysningen gjør det klart at 93 av blokkene er i Barentshavet, mange av dem kloss inntil Bjørnøya i nord, og flere tett på russergrensen i øst. Behovet for flere store funn å bygge ut og ny aktivitet for norsk oljeindustri er et hovedargument. 

– Det er derfor jeg er så opptatt av å tildele nytt areal potensial for nye store funn. Det er klart at Johan Sverdrup fortsatt er under utvikling, så kommer Johan Castberg, men etter det har vi ingen veldig store funn som ligger klar for utbygging, sier Søviknes. 

Barentshavet

Den 24. konsesjonsrunden åpner riktignok ikke opp en helt ny leteprovins, slik den forrige gjorde, da områdene i øst mot russergrensen ble gjort tilgjengelig for oljeselskapene. Flere av leteblokkene som ble tildelt da, skal bores i denne sommeren. Flere av leteboringene, som Statoils såkalte Korpfjell-boring, følges med massiv interesse på grunn av gedigne volumpotensial i de geologiske strukturene. 

– Derfor følger vi alle med på hva som skjer i Barentshavet denne sommeren. Det kan bli noen store funn på nye og veldig prospektive arealer, sier Søviknes. 

Midt i oljenedturen føler han seg trygg på at verden også langt inn i fremtiden vil trenge ny olje og gass. Han viser til prognoser fra det internasjonale energibyrået IEA, som tilsier at fossile brensler vil stå for 40 prosent av energimiksen i 2040, selv i et grønt scenario. Ressurser fra Barentshavet trengs derfor, også i et forsyningssikkerhetsperspektiv for Vesten, mener han.

Oljeselskapene har nå frist til 30. november med å søke, med tildeling tidlig på nyåret. 

Veddemål mot Paris

Oljeministerens nye utlysning av leteareal vekker harme i miljøbevegelsen. 

– Vi er minst like mye motstander av denne konsesjonsrunden som av den forrige. Dette illustrerer at statsminister Erna Solberg lar Søviknes kjøre på uten hemninger i sårbare områder. Betingelsen for at dette noensinne skal bli lønnsomt, er at det ikke blir noe av målsettingene i klimaavtalen fra Paris, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge. 

Greenpeace har sammen med Natur og ungdom forlengst saksøkt staten med krav om at 23. konsesjonsrunde skal kjennes ugyldig. Saken skal opp for Oslo tingrett 14. november. Gulowsen mener det er det samme utredningsgrunnlaget som ligger til grunn for begge konsesjonsrundene, og at også den 24. runden vil rammes av en eventuell rettskjennelse i hans favør. 

Uansett mener han at regjeringen gjør et dristig veddemål på vegne av skattebetalerne, som i det norske skattesystemet finansierer storparten av letingen og eventuelle utbygginger. 

– Man tar ekstremt høy risiko. Man slenger rundt seg med IEA-scenarier som ikke engang prøver å ta oss dit vi ønsker å komme, sier Gulowsen. 

Han mener regjeringen også ensidig bryr seg om sysselssettingen, og mener å merke at retorikken har endret seg fra den blåblå regjeringens tidlige dager, da det var snakk om et grønt skift for Norge og at oljeindustrien ikke kunne være motor for fremtidig sysselsetting og vekst. 

– Nå er eneste medisin fra regjeringen å finne nye olje- og gass-felt, sier Gulowsen. 

Han er spesielt kritisk til leteblokkene som er utlyst rundt sørkanten av Bjørnøya naturreservat. Han mener miljøetatenes innspill ikke er blitt hensyntatt i regjeringens interne saksbehandling. 

Statoil fornøyd

Oljeselskapene, derimot, er strålende fornøyd med å få mer leteareal å forsyne seg av. 

– Vi er fornøyd med å se at det blir utlyst kvalitetsareal i de nummererte konsesjonsrundene, sier Statoil-talsmann Morten Eek. 

Han vedgår at oljeselskapene har lett i Barentshavet siden 1980. Det har vært mange skuffelser og tatt tid å gjøre store funn. Likevel understreker han at områdene er store, og at det tar tid å bygge seg opp kunnskapen. Det store Johan Castberg-funnet ble først gjort i 2011. Etter lang tids arbeid med konsepter og kostnader erklærte Statoil i vinter at både utbyggingskostnad og balansepris i prosjektet er nærmest halvert fra de første studiene. Selskapet lover nå at utbyggingen skal kunne være lønnsom selv med en oljepris nedi 35 dollar fatet. Eek mener Castberg kan fungere som et eksempel på at funn i Barentshavet kan være konkurransedyktige globalt. (Vilkår)

STATOIL ASA

Omsetning Vis alle regnskapstall

Les mer

Kilde: Proff.no

Terje Søviknes Barentshavet Johan Sverdrup Bjørnøya Norge Olje
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.