Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Lakselus legger en begrensning på hvor mye laks oppdretterne får ha i merdene sine og på den totale produksjonen.  Foto: Kallestad, Gorm
Lakselus legger en begrensning på hvor mye laks oppdretterne får ha i merdene sine og på den totale produksjonen.  Foto: Kallestad, Gorm les mer

Havbruk

Tar opp kampen mot lakselus med kunstig intelligens

Laksenæringen i Norge kan tape opptil ti milliarder kroner årlig på grunn av lakselus. Nå håper gigantene å få kontroll ved hjelp av felles kunstig intelligens.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Lakselus er helt klart den største utfordringen i dag, og en stor kostnadsdriver i næringen, sier Ola Helge Hjetland, kommunikasjonsdirektør i Marine Harvest.

De små parasittene koster næringen milliarder i året, både fordi behandlingen er kostbar, og fordi forekomst av lus fører til at norske myndigheter legger begrensninger på produksjonen. Næringen må løse denne utfordringen for å øke produksjonen. Offisielle kostnadstall ligger rundt fem milliarder kroner, men hvis man også regner med at behandlingen fører til lavere produksjon, er det trolig snakk om over ti milliarder kroner, ifølge aksjeanalytiker Tore Tønseth i Sparebank1 Markets.

#robotrevolusjonen

Kunstig intelligens og roboter ventes å prege næringsliv og samfunn de neste årene.

Les saker i artikkelserien her.

Har du innspill eller tips, ta kontakt med:

line.kaspersen@dn.no

jakob.schultz@dn.no

jonas.bakken@dn.no

Vis mer

Tønseth mener tapene blir enda større hvis man regner med begrensningene myndighetene legger på bransjens vekst, på grunn av lus. Men det er vanskelig å sette en prislapp på dette, og lakseprisen holdes høyt på grunn av begrenset produksjon, påpeker han.

Aquacloud

  • Et prosjekt for å koble sammen data fra store oppdrettere for å bekjempe lakselus mer effektivt. 
  • IBM står for analyseteknologien, Watson, som de ofte kaller «kognitiv teknologi» fremfor det mer vanlige begrepet «kunstig intelligens». 
  • Lerøy, Marine Harvest, Grieg Seafood, Bremnes Seashore og Salmonor er med. 
  • Skal gi lusevarsel 2–3 uker frem i tid, og anbefalinger av behandling ned på enkeltmerdnivå.
  • Drives i regi av The Seafood Innovation Cluster, som representerer 70 prosent av Norges totale lakseproduksjon. 
Vis mer

Nå går store aktører som representerer 70 prosent av bransjen sammen for å jobbe smartere ved hjelp av data og kunstig intelligens.

– Her setter Norges og verdens største selskaper seg ned for å løse dette sammen, sier administrerende direktør Tanja Hoel i The Seafood Innovation Cluster.

Deler lusedata

Prosjektet har fått navnet Aquacloud, og drives i regi av samarbeidsorganet The Seafood Innovation Cluster. Prosjektet går ut på å samle data fra alle laksemerdene til oppdretterne i en felles skyløsning, og bruke IBMs Watson-teknologi til å kverne ut lusevarsler og analysere seg frem til de beste strategiene for å bli kvitt dem. Gigantene Lerøy, Marine Harvest, Grieg Seafood, Bremnes Seashore og Salmonor bidrar. Havforskningsinstituttet bidrar med forskningsdata.

– Vi kan få tidligere varsler ned på merdnivå om økninger og sette i gang gode tiltak for å holde lusebestanden nede, og vi kan få svar på hvilke typer behandlinger som virker best og treffe bedre, sier Hoel.

Hun forteller at de sammen med data fra lusetellinger vil basere seg på værdata, mengden fisk i merdene, temperaturutvikling og strømforhold. Alt dette skal bidra til å gi bedre forståelse av hvilken behandling som virker, og advarsler før store luseepidemier slår til.

Samme båt

Å dele data om lakselus med konkurrentene er viktig av samme grunn som man deler informasjon om lus i en barnehage – det hjelper ikke å være god alene, for lus spres fort.

– Du ikke bedre enn naboen uansett. Vi sitter alle i samme båt her, så å dra lasset sammen er bare en fordel, sier Hjetland.

Han regner ikke med dette blir en mirakelkur, men håper på bedre presisjon i prognoser og tiltak.

Foreløpig skjer registreringen av lus manuelt, noe som er arbeidskrevende. Men leverandørindustrien jobber med metoder for automatisk registrering, forteller han. Det gjøres også forsøk på å bruke droner og laser i bekjempelsen av lus.

Databruk i havbruk

Hoel sier oppdrettsnæringen allerede har gått gjennom flere radikale endringer som har løftet industrien. Man fikk fiskevaksiner, som fjernet bruk av antibiotika samtidig som produksjonen ble økt kraftig, foringen ble endret så man bruker mindre villfisk, og avl har gjort at tiden det tar å få slakteklar laks er kraftig redusert. Hun håper kunstig intelligens kan skape neste bølge, og ikke bare innen lusebekjempelse.

– Jeg tror kunstig intelligens vil være utrolig viktig for å få bedre forståelse av utfordringene, og hvor man skal sette inn kreftene, sier hun.(Vilkår)

MARINE HARVEST ASA

Omsetning Vis alle regnskapstall

Les mer

Kilde: Proff.no

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Robotrevolusjonen Marine Harvest IBM Ola Helge Hjetland Tore Tønseth Havbruk
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.