Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Vil USAs president Donald Trump holde døren på gløtt for å ta affære overfor Nord-Korea? Det har vært et av spørsmålene som har opptatt sikkerhetsekspertene i den spente situasjonen. Foto: Evan Vucci/AP/NTB Scanpix
Vil USAs president Donald Trump holde døren på gløtt for å ta affære overfor Nord-Korea? Det har vært et av spørsmålene som har opptatt sikkerhetsekspertene i den spente situasjonen. Foto: Evan Vucci/AP/NTB Scanpix les mer

Utenriks

– Minner litt om Cuba-krisen

Det retoriske kruttet har sittet løst mellom USA og Nord-Korea den siste uken. En sikkerhetsekspert mener spenningen minner om Cuba-krisen.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Etter en uke med hard retorikk mellom USA og Nord-Korea, spekuleres det på om retorikken blir omsatt i faktiske militære sammenstøt

Sikkerhetsekspert Andreas Bøje Forsby ved Dansk institutt for internasjonale studier (DIIS) tror ikke på en væpnet konflikt, men mener både Nord-Korea og USA har trengt seg opp i et hjørne.

Andreas Bøje Forsby, sikkerhetsekspert ved Dansk institutt for internasjonale studier (DIIS).  

Noe av årsaken til det, er at den lille amerikanske stillehavsøya Guam har havnet i begivenhetenes sentrum. Nordkoreanske medier melder om at regimet planlegger å skyte flere raketter i retning av de amerikanske militærbasene på øya som en «kritisk advarsel».

Planen om et slikt angrep skal ferdigstilles i midten av august, ifølge BBC og andre medier.

– Neste uke blir «lakmustesten» for Nord-Korea og denne konflikten, der alle venter på hva Nord-Korea vil foreta seg. USA blir tvunget til å svare på en eventuell rakettest, hvis ikke er det en krise for deres troverdighet, sier Forsby til DN.

Ikke tjent med ragnarok

USAs president Donald Trump har denne uken lovet «ild og vrede» over Nord-Korea – uttalelser han slett ikke har planer om å gå tilbake på.

– Kanskje truslene ikke var tøffe nok, sa Trump til reportere fra sitt tilholdssted i New Jersey torsdag kveld.

Forsby tror en amerikansk avskjæring av nordkoreanske missiler, eller en innsetting av fly- eller flåtestyrker ved Koreahalvøya, kan være en mulig respons på en missiltest fra Nord-Korea.

Sistnevnte ville være en alvorlig utvikling av konflikten, mener forskeren. Derfor tror han begge parter kan velge å forholde seg rolig.

– Dette minner litt om Cuba-krisen på noen områder. Ingen av partene er tjent med en krig som utvilsomt vil utløse et ragnarok på den koreanske halvøy. Det kan godt hende at én eller begge parter finner på en unnskyldning for å «gå ned av hesten» og de-eskalere konflikten. Samtidig er både USA og Nord-Korea styrt av to egenrådige ledere som gjør det hele litt mer uforutsigbart, sier Forsby.

Det er i år 55 år siden Cuba-krisen. Kennedy-administrasjonen iverksatte da en blokade for å forhindre flere sovjetiske atommissilforsyninger fra Sovjetunionen til Cuba, etter at det ble oppdaget at Cuba hadde sovjetiske atominstallasjoner på den karibiske øyen.

Seks dager etter Kennedy varslet om blokade, og fire dager etter den ble iverksatt, ble de sovjetiske frakteskipene som var på vei mot Cuba tilbakekalt av sovjetiske myndigheter, som følge av vellykkede forhandlinger med USA. Sovjetunionen godtok å fjerne installasjonene mot at USA skulle fjerne sine installasjoner i Italia og Tyrkia. Hendelsen anses historisk som den nærmeste utløseren til atomkrig under den kalde krigen. 

Kina maner til ro

Kina forsøker å få Nord-Korea og USA til å tone ned retorikken og de verbale truslene.

Det har vært få offisielle reaksjoner fra Kina på utspillene fra Trump denne uken. 

Trump har kritisert Kina for ikke å gjøre nok for å kontrollere Nord-Korea. President Xi Jinping har ment at Trump har et forenklet syn på en komplisert situasjon.

«Det må gjøres klart til alle parter at når deres handlinger truer Kinas interesser, vil Kina reagere med en fast hånd», skrev den statseide avisen Global Times på lederplass fredag.

Statseide kinesiske medier benyttes ofte til å formidle Kinas offisielle politikk på en mer spissformulert og direkte måte.

«Hvis USA og Sør-Korea forsøker å kaste den nordkoreanske ledelsen og endre det politiske systemet på den koreanske halvøyen, vil Kina forhindre dem fra å gjøre det», skriver avisen.

Flere båtpatruljer

Kinas utenriksminister Wang Yi har gått ut og bedt om en stans av nordkoreanske missiltester.

Kina godtok også FN-sanksjonene i begynnelsen av måneden. Sanksjonene legger en brems på Nord-Koreas eksportinntekter med åtte milliarder kroner årlig. Også Russland godtok sanksjonene.

Fredsforsker Stein Tønnesson ved Prio, Institutt for fredsforskning, sa til DN tidligere i uken at løsningen på konflikten ligger utenfor både USA og Nord-Korea.

– USA, Kina og Russland vil presse frem en løsning for å få Nord-Korea til å stanse rakettoppskytningene og i beste fall utlevere sine atomvåpen. For å oppnå et minimum av det, vil nok nordkoreanerne kreve at USA og Sør-Korea stanser sine øvelser nær deres områder. Hvis retorikken ikke fører til noe av dette, må USA presse frem løsninger på andre måter, sa Tønnesson.

USA har flere ganger markert seg overfor Kina via båtpatruljer i Sør-Kina-havet. Senest fredag reagerte kineserne på amerikanske fartøy i området, skriver South China Morning Post

– Patruljene har økt i antall de siste månedene og utgjør én av måtene Trump forsøker å legge press på Kina på. Kineserne ser på patruljene som et irritasjonsmoment, men det rokker ikke ved Kinas posisjon om Nord-Korea: De ønsker status quo. En nordkoreansk sammenbrudd, og hele Korea-halvøya som en mulig amerikansk alliert, ville vært ille for dem, sier Andreas Bøje Forsby.(Vilkår)

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
USA Nord-Korea Donald Trump Kina Forsvar Utenriks
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer